Kjemisk tilstand – miljøgifter i vann og bunn
Kjemisk tilstand forteller hvor mye miljøgifter som finnes i vann, bunn og dyr i Oslofjorden. Selv om utslippene har gått kraftig ned, ligger gamle forurensninger igjen i sedimentene og lekker sakte ut. Flere av stoffene brytes nesten ikke ned, og fortsetter å påvirke livet i fjorden mange år etter at utslippene tok slutt.
Gamle synder sitter i bunnen
Mye av forurensningen i Oslofjorden stammer fra gamle utslipp. Tidligere ble industriavfall, kloakk og bunnstoff fra båter sluppet ut uten rensing.
Stoffene sank til bunns og ble liggende i sedimentene. Selv om nye utslipp er redusert, lekker fortsatt miljøgifter fra bunnen.
1 / 2
Hva betyr “kjemisk tilstand”?
Kjemisk tilstand sier hvor mye miljøgifter det er i vann og bunn. Oslofjorden overvåkes for tungmetaller, PCB, TBT og PAH. Mange av stoffene brytes nesten ikke ned, og selv små mengder kan være skadelige for dyr og planter.
Gamle miljøgifter, nye utfordringer
Selv om mange miljøgifter er forbudt, dukker det stadig opp nye. Mikroplast, flammehemmere og PFAS, såkalte «evighetskjemikalier», spres med luft og regn og havner i fjorden. Disse nye stoffene kan gi ukjente langtidseffekter.
Når giften går i kretsløp
Miljøgifter forsvinner ikke – de går inn i næringskjeden. Smådyr får i seg giftstoffer fra bunn og vann, fisk spiser smådyrene, og større dyr spiser fisken. Til slutt ender mye hos sjøfugl og mennesker. Dette kalles bioakkumulering.
Derfor er kjemisk tilstand fortsatt “dårlig”
Flere områder i Oslofjorden får dårlig karakter i kjemisk tilstand. Årsaken er ikke nye utslipp, men at gamle miljøgifter fortsatt lekker ut. Det viser hvor lang tid det tar å rydde opp.
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
