Blåskjell er en nøkkelart
Ålegrasenger er viktige naturtyper i Oslofjorden. De gir mat og skjul til fiskeyngel, krepsdyr og sjøfugl, og er leveområde for flere truede arter. Nye undersøkelser viser at mange enger svekkes av algevekst, mindre lys og fremmede arter – og trenger bedre beskyttelse.
Blåskjell som nøkkelart i kystøkosystemet
Blåskjell er en viktig nøkkelart i tidevannssonen og grunne kystområder langs Norskekysten og i Nord-Atlanteren. Siden de sitter fast og reagerer raskt på miljøendringer, egner de seg godt til overvåking av klima- og miljøforhold i kystsonen.
De siste tiårene har blåskjell flyttet seg nordover og nylig etablert seg igjen på Svalbard etter rundt 1000 års fravær. Samtidig er det rapportert om økt dødelighet og bortfall av bestander flere steder i Europa og langs norskekysten.
1 / 2
Overvåking av blåskjell i Oslofjorden
På grunn av bekymring for bestandsendringer startet Havforskningsinstituttet et overvåkingsprogram i 2021. I perioden 2021–2024 ble 187 lokaliteter undersøkt i tidevannssonen og grunt vann i Oslofjorden.
Blåskjell finnes i mange habitater, men ikke på sand, rullestein eller i elvemunninger. De største bestandene finnes innerst i fjorden og på østsiden mot Hvaler.
1 / 2
Bestandsstruktur og utvikling
Bestander med flere årsklasser forekommer i hele fjorden, men mange steder observeres bare yngel, noe som viser aktiv rekruttering også der eldre individer mangler.
Dagens utbredelse av blåskjell ligner kartleggingen fra 1965, men mengden kan ikke sammenlignes direkte på grunn av ulik metode og usikker stedsfesting. For å forstå naturlige variasjoner og eventuelle endringer i bestanden trengs lengre tidsserier med jevn overvåking.
1 / 2
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
