Dyreplankton i nedgang
Dyreplankton spiller en sentral rolle i marine næringskjeder og er følsomme for klimaendringer og menneskelig påvirkning. Overvåking i Ytre Oslofjord viser tegn til nedgang i store arter, noe som kan påvirke både næringsnett og fiskebestander.
Dyreplanktonets rolle i økosystemet
Dyreplankton som miljøindikator
Det finnes ikke et eget system for å dele inn dyreplankton i kategorier, men de brukes likevel når forskere vurderer hvor god tilstanden i havet er.
Størrelsen på dyreplankton betyr mye. Når store arter er vanlige, blir energien i næringskjeden brukt bedre, og økosystemet fungerer mer stabilt.
1 / 2
Overvåking i Ytre Oslofjord
Havforskningsinstituttet har målt dyreplankton hver måned siden 2013 på to steder: Missingen og Langesund.
Funnene viser at det har blitt mindre dyreplankton på Missingen, mens mengden på Langesund er omtrent den samme. Nedgangen kommer mest av at det er færre store arter, de små artene har ikke endret seg.
1 / 2
Endringer i artssammensetning
Det har blitt færre store dyreplankton, som gjør at fisk som spiser plankton får mindre mat, og næringskjeden blir mindre effektiv. Dette har også skjedd i Skagerrak og Nordsjøen de siste 50 årene.
Raudåte har blitt mindre, mens varmekjære arter har økt. Raudåte kommer nå også 3–4 uker tidligere enn for 20 år siden, mest sannsynlig fordi havet har blitt varmere.
1 / 2
Konsekvenser og kunnskapsbehov
Endringene i artene og størrelsen på dyreplankton gjør at det totalt blir mindre plankton, og at havet fungerer annerledes enn før.
Siden dette også påvirker kystområder som Ytre Oslofjord, trengs det lengre overvåking og mer kunnskap, spesielt fra de indre delene av fjorden der vi har lite data i dag.
1 / 2
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
