Dyreplankton i nedgang
Dyreplankton spiller en sentral rolle i marine næringskjeder og er følsomme for klimaendringer og menneskelig påvirkning. Overvåking i Ytre Oslofjord viser tegn til nedgang i store arter, noe som kan påvirke både næringsnett og fiskebestander.
Dyreplanktonets rolle i økosystemet
Dyreplankton utgjør et viktig bindeledd mellom planteplankton og høyere nivåer i næringskjeden som fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Fordi de reagerer raskt på endringer i miljøforhold, er de gode indikatorer på klima- og forurensningspåvirkning.
Dyreplankton som miljøindikator
Selv om det ikke finnes et eget klassifiseringssystem for dyreplankton, brukes de i både nasjonale og internasjonale vurderinger av økologisk tilstand.
Størrelsen på dyreplankton har stor betydning for energioverføringen i næringskjeden – samfunn dominert av store arter gir et mer effektivt og stabilt økosystem.
1 / 2
Overvåking i Ytre Oslofjord
Havforskningsinstituttet har overvåket dyreplankton månedlig siden 2013 ved to stasjoner: Missingen og Langesund.
Resultatene viser redusert biomasse ved Missingen, mens nivået ved Langesund har vært stabilt. Nedgangen skyldes særlig færre store dyreplankton som raudåte (Calanus finmarchicus), mens små arter har vært uendret.
1 / 2
Endringer i artssammensetning
Nedgangen i store dyreplankton reduserer mattilgangen for planktonspisende fisk og fører til et mindre effektivt næringsnett.
Denne utviklingen samsvarer med endringer i Skagerrak og Nordsjøen de siste 50 årene, der raudåte (Calanus finmarchicus) har gått tilbake, mens varmekjære arter som Calanus helgolandicus (bildet) har økt. I tillegg opptrer raudåte nå 3–4 uker tidligere enn for 20 år siden, trolig på grunn av varmere hav.
1 / 2
Konsekvenser og kunnskapsbehov
Endringene i artssammensetning og størrelse fører til mindre plankton totalt og et havøkosystem som fungerer annerledes enn før.
Siden slike store endringer også påvirker kystnære områder som Ytre Oslofjord, er det behov for lengre tidsserier og mer kunnskap – særlig fra de indre fjordområdene hvor datagrunnlaget i dag er begrenset.
1 / 2
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
