Fiskarter som vandrer mellom elv og sjø
Tilstanden for fisk som lever og vandrer mellom elv og sjø varierer i Oslofjorden. Brislingen ser ut til å tåle dagens fiskepress, mens laksebestandene har stor variasjon – fra gode til dårlige bestander. For sjøørret er situasjonen mer usikker på grunn av mangelfulle data, men mange bestander er påvirket av menneskelig aktivitet som landbruk og utbygging.
Pelagisk fisk i Oslofjorden
Det finnes ingen egne undersøkelser av hvor mye fisk som makrell, sild og brisling det er i Oslofjorden. Det fiskes kun etter brisling/sild, og forskere har funnet ut at det finnes mange forskjellige-
-grupper (bestander) fisk ulike steder, som gjør overvåkning utfordrende. Prøver viser at brislingen i Ytre Oslofjord har ulik alder og størrelse, noe som tyder på at gruppene tåler dagens fiskepress.
1 / 2
Laks i Oslofjorden
Tilstanden for 18 laksebestander (grupper) i Oslofjordområdet fra 2015–2019 viser at syv bestander er gode, fem moderate og tre dårlige.
Numedalslågen er den største og viktigste elva, og har god laksebestand. Enningdalselva gjør det også bra.
Andre store elver som Skienselva, Glomma og Drammenselva når ikke målene om hvor mye ny fisk som fødes, på grunn av menneskelig påvirkning.
1 / 3
Sjøørret i Oslofjorden
Det finnes ingen egne mål for sjøørretbestander i Oslofjorden, og det rapporteres ikke hvor mye som fanges, så vi vet lite om hvor mange fisk det er.
Forskere har vurdert 161 bestander, og 50 har god eller svært god tilstand. Noen har blitt bedre siden 2017, og ingen har blitt dårligere.
De største truslene mot sjøørret er landbruk, utbygging og veier som skader elver og bekker hvor fisken gyter (formerer seg).
1 / 3
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
