Krepsdyr i Oslofjorden – hummer og reke
Hummer og reke er viktige arter i Oslofjordens økosystem. Hummerbestander reagerer positivt på fredning, rekebestandene viser nedgang over tid, men deler av bestanden i Skagerrak-Kattegat kan bidra til gjenoppbygging. Begge artene er viktige både for økosystemet og for fiskeri.
Europeisk hummer – utbredelse og fiske
Hummer finnes over hele Oslofjorden og fanges både av yrkesfiskere og fritidsfiskere. Den lever på stein- og bunnområder, og hvor mange hummer det er, varierer med stedet.
Hvor mye som er lov til å fiske bestemmes på forhånd, også hvor store dyra må være og når det kan fiskes.
1 / 2
Europeisk hummer – fredning og økologisk betydning
Det finnes flere fredningsområder for hummer i Oslofjorden, der det ikke er lov til å fiske.
Forskning viser at hummerbestander blir større og flere i disse områdene. Hummer spiser bunndyr og hjelper til å holde balansen i økosystemet.
1 / 2
Dypvannsreke
Dypvannsreke lever på havbunnen i hele Oslofjorden. Mange fisk spiser reker, så de er viktige for livet i fjorden.
Reken blir nøye fulgt opp, og en ny måte å dele området på gjør det lettere å passe på at vi ikke fisker for mye.
1 / 2
Bestandsutvikling
Rekebestandene i Oslofjorden har blitt mindre over tid. I Skagerrak-Kattegat er nedgangen mindre,-
-og de rekene kan hjelpe områdene lenger sør. Det er viktig å følge med på både hummer og reke for å ta vare på naturen og fisket i fjorden.
1 / 2
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
