Krepsdyr i Oslofjorden – hummer og reke
Hummer og reke er viktige arter i Oslofjordens økosystem. Hummerbestander reagerer positivt på fredning, rekebestandene viser nedgang over tid, men deler av bestanden i Skagerrak-Kattegat kan bidra til gjenoppbygging. Begge artene er viktige både for økosystemet og for fiskeri.
Europeisk hummer – utbredelse og fiske
Hummer finnes i hele Oslofjorden og er både en målart i yrkesfisket og et populært fiske for fritidsfiskere. Hummeren lever på stein- og bunnområder langs kysten og i fjordene-
-og størrelsen og tettheten på bestanden varierer med habitat og lokale forhold. Fangstene er regulert gjennom kvoter, minstemål og fisketider for å sikre bærekraftig utnyttelse.
1 / 2
Europeisk hummer – fredning og økologisk betydning
For å beskytte bestanden er det etablert flere fredningsområder i Indre, Midtre og Ytre Oslofjord. Følgeforskning viser at hummerbestander i disse områdene reagerer positivt på fredning, med økende antall og størrelse på individer.
Hummer er også en viktig predator på bunndyr og bidrar til å opprettholde balansen i økosystemet. Fredning av hummer gir derfor både økologiske og fiskerimessige gevinster.
1 / 2
Dypvannsreke
Reke finnes i hele Oslofjorden og fanges hovedsakelig med bunntrål. Den er en nøkkelart i økosystemet og et viktig byttedyr for mange bunnlevende fiskearter.
Rekebestanden inngår i forvaltningen av den større Skagerrak-bestanden. Den nye modellen fra 2022 deler bestanden i to områder-
-for å bedre reflektere forskjeller i populasjonsdynamikk, noe som gir et mer presist grunnlag for forvaltning.
1 / 3
Bestandsutvikling
Rekebestandene i Oslofjorden, Skagerrak og Norskerenna viser nedgang over tid. Bestanden i Skagerrak-Kattegat har minst nedgang og kan være viktig for å støtte opp om rekebestander lenger sør.
Overvåkning og forvaltning av både hummer og reke er viktig for å opprettholde biodiversitet, fiskerimuligheter og økosystemtjenester i Oslofjorden.
1 / 2
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
