Hvordan lurv påvirker livet i Oslofjorden
Lurv er et lag av trådformede alger som skaper store problemer for livet i Oslofjorden. Den påvirker både planter og dyr negativt og viser at fjorden har dårlig økologisk tilstand.
Hva er lurv og hvorfor er det et problem?
Lurv består av tynne, hurtigvoksende alger som legger seg som et teppe over tang, tare og ålegress. Dette hindrer tilgang på lys til fotosyntese, og gjør at de vokser dårligere.
Når lurven dør om høsten, synker den til bunnen og råtner. Da brukes oksygenet i vannet opp, noe som skaper dårlige forhold for bunndyr og fisk.
1 / 2
Utviklingen i Oslofjorden
I Ytre Oslofjord har mengden lurv økt noe i perioden 2007–2018, spesielt i de innerste delene av fjorden og ved steder som Larvik og Sandefjordsfjorden.
Høy forekomst av lurv regnes som et tydelig tegn på at fjorden har dårlig miljøtilstand.
1 / 2
Mulige løsninger
Forskning viser at mengden lurv kan reduseres dersom man samtidig begrenser utslipp av nitrogen og reduserer fiskepresset i fjorden.
Slike tiltak kan bidra til å gjenopprette bedre balanse i økosystemet og gi bedre leveforhold for planter og dyr i Oslofjorden.
1 / 2
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
