Tangsamfunn: Tangens undersjøiske skoger

I gruntvannsområdene i Oslofjorden danner store brunalger tette skoger som gir liv til mange arter. Selv om tangens utbredelse har vært stabil, har sammensetningen av artene endret seg siden1900-tallet. Grisetang har forsvunnet fra indre fjord, mens andre arter har kommet til, og dette mangfoldet er et tegn på bedre vannkvalitet.

Accessibility icon Tangsamfunn: Tangens undersjøiske skoger

Tangsamfunn – undersjøiske skoger

Tangsamfunn består av store brunalger som danner et tett dekke på grunt vann. Disse algene gir livsrom og beskyttelse til mange organismer, og fungerer som viktige økosystemer i kystsonen.

Tang som miljøindikator

Tang kan brukes som indikatorart for å vurdere vannkvaliteten etter vannforskriften. I Oslofjorden og Skagerrak finnes det ennå ingen etablert metode for å klassifisere tilstanden til tangsamfunn, og derfor mangler vi systematiske målinger her.

Historiske endringer i Indre Oslofjord

Utbredelsen av tangarter i Indre Oslofjord har endret seg over tid. På 1890-tallet var grisetang vanlig, men den er følsom for forurensning og finnes nå bare sør for Steilene. Den mer forurensningstolerante gjelvtangen har også gått kraftig tilbake siden 1970-tallet, noe som tyder på bedre vannkvalitet.

Økt artsmangfold i strandsonen

Siden 1970-tallet har antall arter i strandsonen økt, særlig filtrerende dyr som muslinger og sjøpunger. Årsaken kan være endringer i tangsamfunnene eller mer næring i vannet, men dette er ikke undersøkt nærmere. Det viser likevel at økosystemet er i endring.

Ytre Oslofjord – tegn til bedring

I Ytre Oslofjord finnes færre lange tidsserier, men undersøkelser fra 2007–2018 viser en økning i antall arter og større biologisk mangfold. Samtidig er enkelte områder, som Larviksfjorden og Leira ved Hvaler, fortsatt påvirket av forurensning og næringsavrenning, og der finnes det ofte mye lurv – ettårige trådalger som trives i næringsrikt vann.

Kilde

Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Close Icon

Loading...