Videre overvåknings- og forskningsbehov
Oslofjorden er et av kystområdene med mest overvåkning tilbake i tid, men det er behov for videre overvåkning for de fleste delene av økosystemet: økologisk tilstand, miljøgifter, blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, sjøfugl, naturtyper og lurv samt fremmede og truede arter.
Påvirkninger
Rapporten bruker vannforskriften; vanndirektiv etter EØS-avtalen for å vurdere vannkvalitet i Oslofjorden, men har ikke en full vurdering av det marine naturmangfoldet.
I Østersjøen og andre havområder ser man jevnlig på hele økosystemet – næringsstoffer, miljøgifter, planter, dyr og menneskelig påvirkning. En slik helhetlig vurdering finnes ikke for Oslofjorden ennå.
1 / 2
Forskningsfartøyet Prinsesse Ingrid Alexandra seiler i Byfjorden med by og fjell i bakgrunnen.
Økologisk tilstand og miljøgifter
Oslofjorden overvåkes mye, og vi har gode data om vannkvaliteten. Likevel trengs mer forskning for å forstå hele økosystemet.
På sikt bør fjorden vurderes mer helhetlig – både naturmangfold, miljøgifter og menneskelig påvirkning samlet mange deler av økosystemet.
1 / 2
Økosystemstatus
Vi har gode data om temperatur, oksygen og næringsstoffer i Oslofjorden, men vet mindre om livet i fjorden. Det mangler særlig overvåking av planteplankton, makroalger og dyr som lever i bløtbunn.
Bløtbunnsfauna er nesten ikke undersøkt i Indre Oslofjord siden 2009, så vi vet lite om hvordan tilstanden har utviklet seg.
1 / 2
Raudåte (Calanus finmarchicus) fotografert i mikroskop, med lang antenne synlig mot mørk bakgrunn.
Naturtyper og lurv
Vi mangler god nok kunnskap om hvor naturtypene i Oslofjorden finnes og hvordan de endrer seg. Derfor er det vanskelig å si sikkert hvordan de har det.
Det finnes heller ikke ferdige metoder for hvordan naturtypene skal kartlegges og vurderes. Satellittbilder er prøvd, men gir foreløpig for grove resultater. Ny kunnskap kommer i 2025 og 2026.
1 / 2
Fremmede arter
For å hindre at fremmede arter skader Oslofjorden, må vi vite hvordan de sprer seg og hvordan de påvirker naturen. Når en art først har etablert seg, er den nesten umulig å fjerne.
Derfor er det viktigste å stoppe nye arter før de kommer inn, ved å finne ut hvilke spredningsveier som er mest risikable.
1 / 2
Truede arter
For å ta vare på truede arter må vi vite hvor de finnes og hvordan bestandene endrer seg. Mange arter har helt spesielle krav til leveområdene sine, og derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan miljøendringer påvirker dem.
Kilde
Tiltaksrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
