Bare Jupiter er større enn denne kjempen, som er mest kjent for ringene sine. Hver ring består av mange milliarder støvkorn og isklumper. Det finnes også små måner og andre legemer inni noen av ringene og mellomrommene.

Saturn er en gasskjempe som har mindre tetthet enn noen annen planet i solsystemet og består for det meste av flytende stoffer.

Saturn bruker 29,5 jordår på å gå rundt sola. Døgnet på Saturn varer i cirka 10,5 timer.

I 2004 oppdaget romsonden Cassini et enormt, forvridd tordenvær i Saturns sørlige atmosfære. Det fikk navnet Drageværet. Det sender ut sterke radiobølger, og mektige lyn gnistrer rundt det. Forskerne mener at været ligger dypt nede i atmosfæren og blusser opp nå og da.

Saturn består av lettere masse enn noen annen planet. Den veier bare to tredeler så mye som vann, så hvis vi hadde en stor nok dam, ville Saturn flyte. Jordmasse er ti ganger tyngre.

Down arrow

1 / 4

Down arrow
Planeten Saturn

Saturn har en kald atmosfære med lagdelte skyer av både vannis og ammoniakkis, som er veldig giftig. Det er 178 kuldegrader der. Som om det ikke var surt nok, kan vinden komme opp i 1800 kilometer i timen ved ekvator. Det er 15 ganger fortere enn en hissig vestlandsorkan, så her er det lite trivelig.

Ytterlag

Ytterlaget er hydrogen og helium i gassform. Det blander seg med atmosfæren.

Innerlag

Det tykkeste laget rundt kjernen er av flytende hydrogen og helium.

Innerkjerne

Innerkjernen er en liten steinkjerne som er over 11 000 °C. Den er omgitt av et lag gass og vann. Utenpå dette ligger et lag metallisk, flytende hydrogen og et seigt lag flytende helium og hydrogen. Like ved overflaten går hydrogenet og heliumet over i gassform. Derfor har ikke Saturn noen fast overflate.

Ytterkjerne

Saturns ytterkjerne er mye tykkere enn innerkjernen og består av metallisk flytende hydrogen.

Ringene

Saturns ringer består av is- og støvpartikler. De minste er mikroskopiske, de største er hundrevis av mil i tverrmål.

Down arrow

1 / 5

Down arrow

Cassini-Huygens ble skutt opp 15. oktober i 1997, og var en ubemannet romsonde. Cassini hadde som formål å forske på Saturn og månene, blant annet Titan. Romsonen gikk oppløsning 15. september i 2017. Da var drivstoffet brukt opp.

Her kan du se NASAs bilder fra romsondens tur til Saturn.

Illustrasjon av romfartøy ved Saturn

Kilder:

  • Universet Junior (2019)
    Orage Forlag AS