Shinrin-yoku som pedagogisk praksis i småskolen
Når du som lærer hører ordet «skogsbading», er det ganske sannsynlig at du først tenker: Dette høres litt … alternativt ut, og det er en forståelig reaksjon. Vi forbinder gjerne skogen med turer, friluftsliv, lek og fysisk aktivitet. Å skulle «bade» i den kan høres ut som noe helt annet.
Bak det litt fremmede begrepet ligger imidlertid en interessant historie, og etter hvert også et forskningsfelt som har fått oppmerksomhet langt utenfor Japan, der det hele begynte.
Hva skjer egentlig når vi oppholder oss i naturen uten å skulle prestere noe? Når vi ikke skal nå et turmål, samle bestemte arter, løse oppgaver eller komme tilbake med et læringsprodukt? Hva skjer når vi ganske enkelt får tid til å bare være der og legge merke til det som omgir oss?
For lærere reiser dette et særlig interessant spørsmål: Kan slike erfaringer ha betydning for elevenes oppmerksomhet, selvregulering og læring?
Fra japansk folkehelse til internasjonal forskning
Skogsbading kommer fra det japanske begrepet Shinrin-yoku, som gjerne oversettes med «å ta inn skogens atmosfære». Begrepet ble introdusert av japanske skogbruksmyndigheter i 1982 og ble knyttet til ideen om at opphold i skog burde være en del av et helsefremmende hverdagsliv (Park et al., 2010).
Ideen oppsto ikke i et kulturelt tomrom. Naturen har lenge hatt en viktig plass i japansk kunst, litteratur og religiøse tradisjoner, og oppmerksomheten mot årstidenes skiftninger, landskapet og menneskets forhold til naturen har dype kulturelle røtter. Med Shinrin-yoku fikk denne nærheten til naturen også en moderne folkehelsemessig innramming.
Ideen var enkel. Mennesker skulle oppmuntres til å oppholde seg i skogen, ikke først og fremst for å trene eller tilbakelegge en bestemt distanse, men for å erfare skogmiljøet med sansene. Det kunne innebære å gå langsomt mellom trærne, høre fuglesang, legge merke til lukten av fuktig jord eller bare sitte og betrakte lyset som beveger seg mellom greinene.
En vanlig skogstur kan ha mange formål. Vi kan gå for å få mosjon, være sammen, komme fram til et bestemt sted eller lære om naturen. I Shinrin-yoku står selve opplevelsen av omgivelsene i sentrum. Vi skal ikke nødvendigvis noe sted. Vi skal være der vi er.
Etter hvert begynte forskere å undersøke om slike opphold i skogmiljø også kunne ha målbare fysiologiske og psykologiske virkninger. Flere studier har funnet lavere fysiologisk stressaktivering under opphold i skog sammenlignet med urbane omgivelser. Forskningen omfatter blant annet målinger av kortisol, blodtrykk, puls og aktivitet i det autonome nervesystemet (Park et al., 2010;Antonelli et al., 2019).
I en narrativ forskningsoversikt publisert i Frontiers in Public Health i 2025 sammenfatter Chen, Meng og Luo forskning på skogsbading og psykisk helse. Forfatterne gjennomgår forskning knyttet til blant annet stress, angst, depresjon, søvn og fysiologisk avspenning. Samtidig viser oversikten variasjon mellom deltakergrupper, skogmiljøer og former for naturkontakt (Chen et al., 2025).
Det er viktig. En narrativ forskningsoversikt dokumenterer ikke i seg selv at et tiltak virker. Den sammenfatter og diskuterer eksisterende forskning, men gir ikke nødvendigvis den samme systematiske vurderingen av studiekvalitet og risiko for skjevheter som en systematisk oversikt eller metaanalyse.
Vi har derfor gode grunner til å interessere oss for Shinrin-yoku, men ikke grunnlag for å omtale skogsbading som en universalkur. Mye av forskningen er dessuten gjennomført med voksne. I Park et al. (2010) for eksempel, deltok 280 unge voksne i feltforsøk i 24 japanske skogsområder.
Når vi vender blikket mot skolen, må vi derfor utvide perspektivet. Forskning på Shinrin-yoku er ikke det samme som forskning på naturkontakt generelt. Likevel kan den bredere forskningen på barn, naturmiljøer og oppmerksomhet hjelpe oss med å undersøke hva som kan være pedagogisk interessant ved denne måten å være ute på.
1 / 4
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
