Standarder er viktige

Det var viktig for de gamle sivilisasjonene Egypt og Romerriket å finne standarder for tid, vekt og lengde. Hvorfor det, tror du?

Nesten alle land har standarder som er felles med resten av verden. Selv om det er logisk å ha internasjonale systemer, er det fortsatt en del forskjeller. Norge bruker kilometer i timen, mens i USA brukes miles. Klær måles i tommer og sko har egne mål for størrelser. Sjekk din egen sko for å se hvilke størrelser som gjelder i ulike land.

📷  Speedometer med både kilometer i timen (km/h) og miles per hour (mph).
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Speedometer på en bil med både km/h og mph (miles per hour).
Speedometer på en bil med både km/h og mph (miles per hour).

Lang vei

Veien har vært lang for å finne en standard for vekt, lengde og tid. Flere steder i verden ble standarder basert på herskerens kroppsmål.

En yard ble i 965 e.Kr. bestemt til å være lengden fra den engelske kong Edgars nese til toppen av hans utstrakte langfinger. Senere ble yard det samme som lengden på en arm. Hva kunne problemet med dette bli?

På slutten av 1700-tallet bestemte man at noe måtte gjøres. Byggetegninger, handel og navigasjon måtte følge internasjonale standardmål, ellers ville det bli kaos. Orden ble til slutt skapt av det franske vitenskapsakademiet. De brukte jordkloden som utgangspunkt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gammelt og misfarget målebånd ligger krøllete på et rustikk bord.
Gammelt og misfarget målebånd ligger krøllete på et rustikk bord.

Nye behov

Forskere og vitenskapsmenn har jobbet for å finne felles standarder, men måleinstrumentene som ble brukt, var ofte gammeldagse.

Vektskåler ble brukt godt inn på 1900-tallet. Noen steder finner du fortsatt vektskåler i dagligvarebutikker. Da kan du veie frukt og grønnsaker før du bestemmer deg for å kjøpe.

Vektskåler

Problemet er at vektskåler blir for tungvint i større sammenhenger. Tidligere ble skatt og bompenger bestemt i forhold til vekt. Tenk deg at bilen du sitter i må veies før du kan kjøre videre fra en bomstasjon.

Brovekter

Med den industrielle revolusjon trengte fabrikkene mange varer. De måtte veies mer effektivt med større presisjon.

For å veie en hel kjerre med varer, ble det laget brovekter. Da kjørte man kjerra ut på en bro som inneholdt en stor vekt. På den måten kunne man måle mye raskere enn før.

Elektrisk måling

I dagens jernbaneskinner ligger det målere som måler vekta på toget. Det er basert på elektrisk motstand, og gjør at man kan måle vekta selv i hastigheter opp til 70 kilometer i timen. Lastebiler og vogntog blir veid på samme måte.

Prinsippet er at når ledninger trykkes sammen, blir de tykkere. Da går strømmen lettere igjennom – det blir mindre motstand. Så måler man dette og kan beregne vekten. Samme prinsippet brukes for veiing i kassen på dagligvarebutikken.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Gammeldags vektskål der den ene vektskålen henger lavere enn den andre.
Gammeldags vektskål der den ene vektskålen henger lavere enn den andre.

Kaos med brannslangene

I 1904 var det en stor brann i Baltimore i USA. Det rykket ut brannbiler fra flere ulike steder. Brannslangene de hadde med seg passet ikke i hydrantene. Da fikk de ikke slukket brannen. Dette viser hvordan ulike mål kunne skape kaos.

Rød brannhydrant foran en mursteinsvegg.
Rød brannhydrant foran en mursteinsvegg.

Romkappløpet

Kappløpet på 1960-tallet om å være førstemann på månen, gjorde at målinger måtte bli ekstremt nøyaktige. Vi kunne måle ganske nøyaktig, ned til en timillion-del av en meter. Men en slik unøyaktighet ville ført til at vi bommet på månen med 650 mil.

Hvordan kunne vi måle enda mer nøyaktig?

Avstand måles med lys

James C. Maxwell forsket på elektrisitet, bølger og lys på 1800-tallet. Han visste at lufta er full av usynlige bølger. Disse skapes av blant annet elektriske spenninger, lys og magneter. For å finne nøyaktige mål måtte vi bruke disse bølgene.

Vi gikk derfor fra kroppens mål til bølgelengden av lys. Maxwell klarte ikke å løse gåten fordi teknologien ikke eksisterte på hans tid. Likevel åpnet ideene hans for å gjøre nøyaktige målinger.

Lys og avstand blir knyttet sammen

Lys beveger seg i bølger som er usynlige for menneskets øyne. På 1960-tallet ble det utviklet apparater for å måle disse bølgelengdene. Ved hjelp av et spesielt lys kunne man måle meteren enda mer nøyaktig.

Avstand kunne måles nøyaktig med lysets bølgelengde, men hvordan skulle man bruke den nye vitenskapen?

Laser

Laseren ble svaret, og det var amerikaneren T.H. Maiman som fikk den første laseren til å virke i 1960. Siden har laseren blitt brukt til blant annet operasjoner på sykehus, scannere og til å spille av CD-plater. Laser er enkelt fortalt synlige lysbølger som er svært intense, ensfarget og går som en rett linje gjennom lufta.

Laser brukes også når snekkere trenger helt rette linjer for å gjøre arbeidet nøyaktig.

Laser forandret alt

Nå kunne man sende ut en kraftig lysstråle for å måle avstand. Apollo-ferden til månen i 1969 viste dette i praksis. Første mann på månen, Neil Armstrong, og kollega Buzz Aldrin, la igjen et speil på månen. Fra man sendte et laserlys fra jorda til månen, tok det 2,5 sekunder før lyset kom tilbake til jorda. For første gang kunne man måle nøyaktig avstand mellom jorda og månen.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Bygningsarbeider bruker laser for å gjøre nøyaktige målinger på en murvegg.
Bygningsarbeider bruker laser for å gjøre nøyaktige målinger på en murvegg.

Kilder:

  • Hofstad, Knut: standard i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra http://snl.no/standard
  • Hofstad, Knut: yard i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra https://snl.no/yard
  • Hofstad, Knut: brovekt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra https://snl.no/brovekt
  • Vinje Tantillo, Marianne: romkappløpet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra
    http://snl.no/romkappløpet
  • Ormestad, Helmut: bølge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra https://snl.no/bølge
  • Holtebekk, Trygve; Ringvold, Amund: laser i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra
    https://snl.no/laser

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images