Verdensreligionene – jødedommen

Jødedom er den eldste av verdensreligionene vi har i dag. Jødene tror på én Gud og at de tilhører ett bestemt folk.

Accessibility icon Verdensreligionene – jødedommen
Verdensreligionene:

Jødedommen  

Jødedommen er cirka 3000 år gammel og kommer fra Midtøsten. Historien til jødene begynner med Abraham. Han gjorde en avtale med Gud om at jødene skulle få sitt eget land.

Ordet «jøde» betydde opprinnelig ‘innbygger i Judea’ (nåværende Palestina).

Utbredelse 

I det landet som Gud hadde lovet jødene, bodde det noen andre. Det førte til kriger og uroligheter. Jødene måtte flytte fra sted til sted. De har derfor bodd spredd over hele verden.

Da kristendommen vokste, ble jødene møtt med hat. De kristne mente at de blant annet hadde drept Jesus. På 1800-tallet utviklet dette seg til det vi kaller antisemittisme i Europa. Dette hatet brukte Adolf Hitler, nazistenes leder, i sitt forsøk på å utrydde jødene under 2. verdenskrig.

På grunn av jødeutryddelsen – Holocaust – fikk jødene etter krigen et eget land, Israel. Det var FN som bestemte dette. Nå skulle jødene endelig få det landet Gud hadde lovet dem. Det var bare ett stort problem: Det bodde noen der fra før – palestinerne. Det førte igjen til krig. En krig som de fortsatt ikke er ferdige med.

I dag bor det 6 millioner jøder i Israel og 5 millioner jøder i USA.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
A Jewish boy surrenders in Warsaw
A Jewish boy surrenders in Warsaw

Sentrale skikkelser 

Abraham var den første jøden som trodde på bare én gud. Han fikk nemlig et møte med Gud som fortalte at jødene skulle være Guds folk.

Moses har også en viktig rolle i jødedommen. De troende regner ham som det eneste mennesket som har møtt Gud på ordentlig. Mange tror også at Moses selv skrev Mosebøkene i Det gamle testamentet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hellige steder 

Jerusalem har vært en viktig by for jødedommen i snart 3000 år. De aller fleste jøder regner Jerusalem som sin hellige by.

Jødenes gudshus kalles synagoge. Her møtes de til bønn, undervisning og gudstjenester. En jødisk lærer kalles rabbiner, og han holder gjerne preken i synagogen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hellige skrifter 

Den jødiske bibelen kalles Tanakh. Dette er det samme som Det gamle testamentet i Bibelen. Den viktigste delen av Tanakh kalles Toraen. Den er ifølge de troende skrevet av Moses selv. Her finner vi blant annet De ti bud.

Høytider 

Sabbaten er blant de viktigste helligdagene. Den varer fra fredag ettermiddag til lørdag kveld. Da har man kun lov til å gjøre livsnødvendig arbeid. Sabbaten feires hjemme, og maten er spesielt viktig. Det tennes lys og barna lærer om jødenes historie.

Jødene feirer også pesach, som er opprinnelsen for de kristnes påske. Mens de kristne minnes Jesu død, feirer jødene at Moses, med Guds hjelp, klarte å frigjøre jødene fra slaveri i Egypt.

Sabbat

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Symboler 

Det viktigste symbolet for jødedommen er kanskje den spesielle lysestaken. Den kalles menora. Den skal ha vært brukt i jødenes templer i Jerusalem.

Den sekskantede davidstjernen er også et gammelt jødisk symbol.

Ritualer 

Bønn er noe av det viktigste for troende jøder. De ønsker å takke Gud og be om tilgivelse for det gale de gjør.

Nyfødte guttebarn blir omskåret, men ikke jenter. I 12-13-årsalderen blir jøder regnet som religiøst voksne, og det holdes en stor fest kalt bar mitzva.

Noen jødiske menn bærer en kipa på hodet, et flatt, rundt hodeplagg.

Kunst og bygninger 

Synagogen der jødene møtes til bønn, kan være et hvilket som helst hus eller lokale. Det er det som skjer i synagogen som gjør det til et hellig sted. Mange synagoger er svært vakre.

Jødisk kunst er særlig tydelig i religiøse bøker. De jødiske gravstedene er ofte svært vakre og kunstneriske.

Jødedom i Norge 

Jødehat har dessverre også lange tradisjoner i Norge. Da nordmenn skrev Grunnloven i 1814, inneholdt den en lov som forbød jøder å være i Norge. Mange var redde for jødene. Forbudet ble opphevet i 1851.

Under andre verdenskrig hjalp norsk politi nazistene. Hundrevis av norske jøder ble sendt til Polen og Tyskland og gasskamrene der.

På 1990-tallet fikk norske jøder en beklagelse fra Stortinget. De mente det var galt, det som hadde skjedd under krigen.

I dag bor det rundt 1500 jøder i Norge. For å være jøde trenger man kun å være født av en jødisk mor.

Hva betyr en jødisk identitet? 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Kilder:

  • Groth, Bente: menora i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 20. april 2021 fra https://snl.no/menora
  • Groth, Bente: rabbi i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 20. april 2021 fra https://snl.no/rabbi
  • Leraand, Dag: Israel i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. april 2021 fra https://snl.no/Israel
  • Leraand, Dag og Jørgen, Jensehaugen: Palestina i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. april 2021 fra https://snl.no/Palestina

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Offentlig eiendom
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. NRK Skole
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Anders Beer Wilse (1865–1949) / Galleri Nor
    11. NRK Skole