Vi ere en nasjon vi med

Det er slett ikke tilfeldig at du skriver og snakker på den måten du gjør i dag. Språket vårt er et resultat av historie, kultur, påvirkning og politikk. Språk markerer tilhørighet, og for et land er språket noe som binder menneskene sammen. Språk er også en identitetsmarkør. Språket du snakker og skriver, er en del av identiteten din. Mange har sterke følelser knyttet til språket sitt. Sånn har det også vært i Norge. Språket har gjennom tidene vært gjenstand for både debatt, diskusjoner og konflikt. Det er jo litt snodig å tenke på at en diskusjon som startet for over 200 år siden, har konsekvenser for språket du skriver og snakker. Ja, til og med for karaktersnittet ditt. Hvordan ble det egentlig slik?

Accessibility icon Vi ere en nasjon vi med

Norge på 1800-tallet

Du bor i et fritt land. Men det har ikke alltid vært slik. La oss skru tiden ca. 200 år tilbake. Norge befinner seg i en helt spesiell situasjon. De nasjonalromantiske tankene har nådd landet vårt. De handler om at et land har en felles «sjel» eller ånd, som kommer av at man deler språk, kultur, tradisjoner og geografi.

📷   «Stedje i Sogn» av Johan Christian Dahl / KODE
Norsk kulturlandskap fra Stedje i Sogn. Fjell i bakgrunnen, jorder og en vei med noen kuer og to mennesker.
Norsk kulturlandskap fra Stedje i Sogn. Fjell i bakgrunnen, jorder og en vei med noen kuer og to mennesker.

Norge, et kulturelt u-land

I 1814 fikk Norge en egen grunnlov, og den markerte vår uavhengighet fra Danmark. Men etter så mange år med undertrykkelse var det mange nordmenn som lurte på om vi hadde en felles norsk nasjonalånd.

📷   «Haugianerne» av Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom

Engasjerte nordmenn begynte  å lete etter hva som gjorde oss til en unik nasjon. Vi ønsket å vise både Sverige og Danmark at vi var en selvstendig nasjon med en egen kultur, eget styre og eget språk.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Haugianerne av Adolph Tidemand. En mann kledd står på en stol og snakker til en gruppe mennesker i et dunkelt rom. Maleri fra 1852.
Haugianerne av Adolph Tidemand. En mann kledd står på en stol og snakker til en gruppe mennesker i et dunkelt rom. Maleri fra 1852.

Jakten på en nasjonal identitet

Det var først og fremst embetsmenn, altså eliten og overklassen i det norske samfunnet, som startet arbeidet med å kartlegge hva vår felles nasjonale identitet kunne være. Journalister, kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn tok del i dette omfattende arbeidet. De fant ut mye, og de  bestemte tidlig at bondekulturen  skulle være grunnlaget for hele Norges felles kultur.

📷   «Brudeferd i Hardanger» av Adolph Tidemand og Hans Gude / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom

Maleriet «Brudeferden i Hardanger» av Tidemand og Gude er et godt eksempel på nasjonalromantikken i Norge. Maleriet viser bønder som er kledd i folkedrakter, omgitt av vakker natur.

Tidemand og Gude malte bilder av norsk folkeliv og av bondesamfunnet. Mange ting vi tenker på som typisk norsk i dag, stammer fra forestillingene om det norske som vokste fram på 1800-tallet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Språksituasjonen i by og bygd

Så hvilken språksituasjon stod vi i på begynnelsen av 1800-tallet? Det var stor forskjell på by og bygd. I byene snakket eliten  det som ble kalt «dannet dagligtale», og de skrev på dansk. På landsbygda, der de fleste bodde, snakket man ulike dialekter. Men skrive, nei, det kunne ikke bonden og hans barn.

📷  «Eventyrfortellersken» av Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom

Det var ikke før i 1860 at det kom faste skolehus, og i 1889 kom folkeskoleloven. Den slo fast at alle norske barn hadde rett til å gå syv år på skolen uavhengig av om de tilhørte overklassen, middelklassen eller underklassen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Eventyrfortellersken, maleri av Adolph Tidemann
Eventyrfortellersken, maleri av Adolph Tidemann

Språkdebatt som engasjerte og frustrerte

På denne tiden stod vi ved et veiskille når det gjaldt språket. Det var mange som var uenige, både om hvordan man skulle skrive og snakke, så det ble en stor diskusjon. Og diskusjonen holder vi fortsatt på med i Norge i dag!

To hender som holder hvert sitt flagg. Norsk og dansk.
To hender som holder hvert sitt flagg. Norsk og dansk.

Henrik Wergeland

Forfatterne Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven var de som først startet denne debatten. De kom ikke særlig godt overens og var uenige om nesten alt, som diktning, politikk og språk. Wergeland mente at den beste løsningen for et demokratisk og patriotisk land var å bryte alle bånd med Danmark.

📷  Henrik Wergeland av Carl Peter Lehman / Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
 

 

 

Portrett av Henrik Wergeland

Johan Sebastian Welhaven

Welhaven, derimot, mente at eliten burde styre landet, og at vi hadde verdifulle kulturelle bånd med Danmark. De ledet hvert sitt parti, Wergeland ledet «Norskhetspartiet» og Welhaven ledet «Intelligenspartiet».

📷  Johan Sebastian Welhaven av W. Tegner & Kittendorff / Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
Portrett av Johan Sebastian Welhaven

Peter Andreas Munch

Historiker og språkforsker Peter Andreas Munch kom med et originalt  forslag. Hva med å lage et skriftspråk som lå tett opp til norrønt, vårt urspråk? Selv  om det var et språk folk  hadde sluttet å  snakke i Norge for lenge siden!

📷  Peter Andreas Munch / Offentlig eiendom
 
Portrett av Peter Andreas Munch

Landsmål og riksmål

Har du hørt om nynorskens og bokmålets fedre? Vi kaller dem det, Ivar Aasen og Knud Knudsen. Aasen kjempet for landsmål  og Knudsen for riksmål. I dag heter landsmål og riksmål nynorsk og bokmål.

Ivar Aasen og Knud Knudsen
Ivar Aasen og Knud Knudsen

Ivar Aasen

Ivar Aasen ville lage et nytt norsk skriftspråk, og han ville bruke dialektene i Norge. Han reiste rundt i hele landet for å lære om de forskjellige dialektene. Byenes språk brydde han seg ikke om, han ville heller finne dialekter fra landsbygda som kunne bli til et felles skriftspråk. Han samlet og ordnet de ulike dialektene han fant, og ga ut bøkene «Det norske Folkesprogs Grammatik» og «Ordbog over det norske Folkesprog».

📷  Ivar Aasen / Offentlig eiendom
Ivar Aasen, gammelt fotografi

Knud Knudsen

Knud Knudsen hadde en annen idé. Han mente at skriftspråket burde bygge på den måten som eliten i byene snakket. Skriftspråket skulle være nær dansk og ta utgangspunkt i hvordan de rike og mektige i det norske samfunnet snakket.

📷  Knud Knudsen / Offentlig eiendom
Portettfotografi av Knud Knudsen

Samme mål, men ulik strategi?

Knudsen og Aasen hadde ulike ideer om hvordan skape et eget norsk skriftspråk. Knudsen ville ta det gradvis, mens Aasen ville ha det raskere. Knudsen sa at de rike og mektige ikke ville godta Aasens plan med en gang. Han mente at det var bedre å jobbe  sakte, men sikkert mot et eget norsk skriftspråk.

En sti som deles til to stier i en skog
En sti som deles til to stier i en skog

Viktige vedtak

I 1885 skjedde det et viktig historisk vedtak om skriftspråket vårt. Det het jamstillingsvedtaket. Det betydde at nynorsk og bokmål skulle bli likestilte skriftspråk. Stortinget stemte over dette, og 78 personer stemte for.

I diskusjonen om språk var skolen viktig. Tidligere underviste lærerne nesten bare på dansk-lignende språk. Elevene fikk beskjed om å ikke bruke sin egen dialekt på skolen. Men i 1887 endret det seg. Et vedtak sa at lærerne skulle undervise på elevenes eget talespråk. Det ble også bestemt at hver kommune kunne velge om lærebøkene skulle være på nynorsk eller bokmål.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Klasserom fra tidlig 1900-tallet
Klasserom fra tidlig 1900-tallet

Språkdebatten fortsetter og fortsetter

På 1800-tallet var språkdebatten viktig for frigjøring og nasjonsbygging. Selv etter Knudsens og Aasens død fortsatte debatten. Tanken om å slå sammen de to skriftspråkene til samnorsk ble mye snakket om, men det skjedde ikke.

Jamstillingsvedtaket gjelder fortsatt, og noen er glade for det, mens andre er frustrerte. I dag jobber mange hardt for å verne om språket vårt og ta vare på dialektene. Dette arbeidet er viktig i politikken og lovverket vårt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mange bøker som ligger oppslått og spredt utover
Mange bøker som ligger oppslått og spredt utover

Språkloven og Språkrådet

I språkloven står det at bokmål og nynorsk er like viktige og skal brukes overalt i samfunnet. Vi har et språkråd som jobber for å styrke det norske språket. Alle må være bevisste på og bry seg om språket for at det skal bevares. Det er vi som bruker det norske språket, som må ta ansvar for å bevare det.

Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.
Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.

Språk er identitet

Norge er et lite land med en rik språkarv. Nynorsk minner oss om vår egen identitet og nasjonale stolthet. Det kan knytte oss sammen og skape en felles identitet.

Multikulturell gruppe med ungdommer
Multikulturell gruppe med ungdommer

«Vi ere en nasjon vi med»

Språket vårt er et symbol på den store frigjøringskampen Norge stod i på 1800-tallet. Kampen for språket var en viktig del av det å oppnå uavhengighet. Etter mange års kamp kunne vi endelig stolt si: «Vi ere en nasjon vi med!»

📷  Foto fra barnetoget på Slottsplassen i Oslo 17. mai 1908 / Nasjonalbiblioteket
Fane for Vaalerengens skole prydet med «Vi ere en nation vi med». Foto fra barnetoget på Slottsplassen i Oslo 17. mai 1908.
Fane for Vaalerengens skole prydet med «Vi ere en nation vi med». Foto fra barnetoget på Slottsplassen i Oslo 17. mai 1908.

Kilder:

  • Johannes Nymark; Rolf Theil: Dei ukuelege språka (2011)
    Oslo. Fagbokforlaget.

Bilde- og videorettigheter:

    1. Johan Christian Dahl / Offentlig eiendom
    2. Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
    3. Adolph Tidemand og Hans Gude/ Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
    4. Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
    5. Getty Images
    6. O. F. Knutsen / Riksarkivet / Offentlig eiendom
    7. W. Tegner & Kittendorff / Gyldendalske Boghandels Forlag / Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
    8. Offentlig eiendom
    9. ?
    10. Carl Christian Wischmann, 1871 / Oslo museum / Offentlig eiendom
    11. Cappelen / Offentlig eiendom
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. AdobeStock
    15. Getty Images
    16. Getty Images
    17. Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom