Fakta om følelser

Den eldgamle hjernen vår har utviklet seg til et perfekt kontrollorgan som holder oss trygge ved å styre kjemien i hodet slik at den demper adferden vår.

Hvordan føler du deg akkurat nå? Ligger du avslappet på sofaen og lytter til de de svake lydene fra dagen som gryr utenfor vinduet? Eller kanskje du sitter med anspente, hevede skuldre mens du prøver å finne fem minutter med ro på et travelt kontor? Man skulle tro at det er enkelt å finne ut om man er glad eller trist, sint eller rolig, men mennesket går gjennom et så bredt spekter av følelser i løpet av livet at det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre.

En følelse er ikke én enkeltstående opplevelse. Hver gang du føler noe, går kroppen gjennom en fysiologisk endring, en kjemisk utløsning og en adferdsmessig reaksjon. Dette medfører at flere prosesser jobber sammen, også flere store organer, nevrotransmittere og det limbiske system.

Det limbiske systemet er en primitiv del av hjernen som man antar har utviklet seg fra tidlige pattedyr. Det er fylt med eldgamle nervebaner som aktiverer følelsene våre når vi reagerer på stimulans. Dette systemet styrer også kamp-eller-flukt-reaksjonen gjennom det autonome nervesystemet.

Det autonome nervesystemet reagerer uten at du har kontroll over det. Denne reaksjonen utviklet seg fra et behov for å ta avgjørelser basert på følelser. Når kroppen fylles av adrenalin og hjertet begynner å hamre, gjør vi oss klare for en reaksjon.

Skal vi bli værende og kjempe mot bjørnen som er på jakt etter mat, eller skal vi flykte i sikkerhet?

Vi kan fremdeles føle effekten av denne reaksjonen. Når vi blir konfrontert med at vi ikke har tatt oppvasken, kan vi føle den samme kamp-eller-flukt-reaksjonen mens adrenalinet begynner å strømme i kroppen. Pulsen og pusten går raskere, de tynne hårene på armene reiser seg kanskje, og hendene føles klamme, mens vi vurderer om vi skal bli og ta diskusjonen, eller om vi skal flykte inn på det trygge soverommet.

De biologiske fornemmelsene i kroppen når den reagerer på følelser, kan være veldig like. Tenk deg at du svetter i håndflatene, blir varm og rød i kinnene, og hjertet banker i brystet. Du føler dette fordi du kanskje sitter på tannlegens venterom og er nervøs, eller du er kanskje opprømt fordi du venter på dine kjære etter en lang adskillelse – den fysiologiske reaksjonen er den samme.

Tolkingen av følelser er vår logiske hjerne som behandler disse reaksjonene på sin logiske måte og beskriver dem som følelser. Vi tolker og vurderer sammenhengen og setter merkelapper på følelsene basert på det. Alle tolker imidlertid ikke dette likt. Siden kroppen vår starter ulike kjemiske reaksjoner som svar på ulike miljøtriggere, vil alle personer reagere ulikt på situasjonene.

Har du noen gang sett noen som blir irettesatt i et møte, og som såvidt reagerer med et hevet øyenbryn? Eller har du sett at en person som får dårlige nyheter klarer å bevare fatningen? Du er sikker på at du selv ville hevet stemmen eller brutt ut i gråt, men slike reaksjoner er basert på hvordan nervecellene våre er koblet sammen.

Opplevelser i fortiden sammen med genetiske anlegg påvirker kjemien i hjernen og dermed også våre fysiologiske reaksjoner. Det igjen bestemmer hvordan vi reagerer i ulike situasjoner, for eksempel hvis noen avlyser en avtale i siste liten eller en god venn kommer på besøk uten forvarsel.

Noen ganger kan følelsene virke som en irrasjonell reaksjon, men hjernen har utviklet disse mekanismene omhyggelig med kun ett mål for øye: å holde oss i live. Mens vi tolker ulike følelser som positive eller negative, utviklet de eldste delene av hjernen dem for å ruste oss til å overleve. Vi utviklet følelsene som et kommunikasjonsmiddel og til å hjelpe oss å navigere gjennom sosialt samspill og miljø på en trygg måte: følelsene skal beskytte oss.

Fryktreaksjonene var opprinnelig en overlevelsestaktikk som varslet oss om mulige farer. Ett eksempel er vår iboende uro i nærheten av edderkopper og slanger. Avskyen advarer oss mot dårlig mat eller andre stoffer som kan være farlige.

De andre følelsene våre er reaksjoner på sosialt samspill, reaksjoner som hjelper oss til å bli og være en del av en gruppe. Vi er i bunn og grunn en sosial art, og gjennom hele vår utvikling har vi vært avhengige av stammen vår for å finne mat og ly og klare å overleve.

Sinne er en reaksjon på opplevde sosiale trusler eller et signal på dominans.

Stoltheten kan hjelpe oss til å øke vår sosiale status, mens skam reduserer posisjonen vår i en gruppe. Disse følelsene bevarer den sosiale likevekten i stammen – hvem vi følger, hvem vi stoler på, hvem vi bryr oss om.

De mest elementære følelsene som motiverer oss mest er nesten alltid sorg og glede. Sorg kommer av tap og har den biologiske funksjonen at den motiverer en person til å komme over tapet, enten det er et lite barn som leter etter mamma i butikken, eller man er blitt arbeidsledig og prøver å finne seg ny jobb. Men den ypperste menneskelige følelsen er glede, og den leter vi etter alle sammen.

Når du sitter rundt et bål ute i naturen sammen med gode venner, når du koser deg med god mat. Da føler du glede fordi du har funnet de faktorene som den primitive hjernen din søker etter. Arten vår dras kraftig mot glede og lykke fordi denne følelsen er knyttet til hjernens belønningssystem. Den får vi i omgivelser som er uten trusler.

En frisk menneskehjerne takler sorg når sosiale bånd brytes, kommuniserer med våre nærmeste og regulerer følelsene våre, selv når de ikke er spesielt positive. Neste gang du sitter i avgangshallen på en flyplass, kan du se etter følelser. Kroppen vår har skapt disse opplevelsene – tårer når vi tar farvel, smil og latter når vi møtes igjen. Følelsene er grunnlaget for det som gjør oss menneskelige, men det medfører at vi må kjøre en følelsesmessig berg- og dalbane gjennom det meste av livet.

Kjemien i følelsene

Der to nerveceller møtes, er det en liten spalte (en synapse) mellom dem. Den elektriske impulsen som går langs aksonen i nervecellen, må omdannes til et kjemisk signal for å komme over denne spalten. Kjemikaliene som gjør dette, kalles nevrotransmittere. Vi kaller dem ofte kjemiske budbringere. Disse er involvert når vi reagerer på ulike situasjoner. 

Følelsene dine påvirkes av vekslende nivåer av nevrotransmittere som sørger for å aktivere ulike deler av hjernen. Det kan være de delene som bestemmer humøret ditt, eller de delene som utløser stimulering av det autonome nervesystemet.

Følelser i kroppen

Vi kjenner på følelsene våre, ikke bare i hodet og hjertet – kroppen reagerer også på den kjemiske stormen i systemet vårt. Vi kjenner kanskje en knute i magen når vi gruer oss til å holde tale, eller vi blir varme i kinnene når vi svarer feil på et spørsmål.

Forskere fra Aalto-universitetet i Helsinki i Finland prøvde å finne ut hvordan mennesket kjenner på følelsene fysisk gjennom å kartlegge fornemmelsene topografisk. Funnene stemte overens i alle vesteuropeiske og østasiatiske kulturer, og det tyder på at hvordan vi opplever en følelsesmessig opplevelse, er biologisk og ikke kulturelt betinget.

Studien framhevet også at følelser justerer kroppstilstanden slik at den forbereder seg på å kjempe eller flykte, eller på å oppsøke morsomme og underholdende, sosiale reaksjoner.

Studien besto av mer enn 700 deltakere fra Finland, Sverige og Taiwan, og forskerne tok med ulike følelsesmessige tilstander før de ba deltakerne fargelegge de områdene på kroppen der de følte aktiviteten økte eller minsket.

Universelle uttrykk

Å lese andres følelser er en viktig ferdighet for å kunne navigere gjennom livet – det vil være pinlig å feiltolke en venn som man tror er glad, når han eller hun faktisk er sint på deg.

Det er en veletablert oppfatning at når vi uttrykker følelser gjennom ansiktsuttrykk, er syv av de elementære følelsene universelle og går på tvers av alle kulturer: sinne, avsky, frykt, glede, sorg, forbauselse og forakt.

I mer enn hundre år har man utforsket teorien om universelle uttrykk ved å be folk tolke bilder som viser ulike følelser. Det finnes likevel noen kulturer som ikke har samme oppfatning av visse følelser.

En studie viste at mennesker på Trobriand-øyene utenfor Papua på New Guinea ikke tolket bilder av mennesker med vidåpne øyne og halvåpen munn som gispet, som et tegn på frykt. I stedet tolket de det uttrykket som sinne. Denne forskningen er den første som viser at måten vi uttrykker følelsene våre på ikke er universelle, og at den kan variere mellom ulike samfunn.

Hvor mange følelser har vi?

Vi har lenge trodd at det bare finnes seks ulike følelser: sinne, avsky, frykt, glede, sorg og forbauselse. Man har hatt en hypotese om at alle andre følelser, som f.eks. forventning, er en blanding av frykt og glede. En ny studie som ble publisert av forskere i National Academy of Sciences ved University of California i Berkeley, tyder på at vi har mange flere følelser som skiller seg tydelig fra hverandre, men som likevel er beslektet.

Studien benyttet 2185 korte videoer som skulle vekke følelser hos de 853 deltakerne. Klippene omfattet en søt baby som lekte med myke hundevalper, en mann som holdt en tarantell inne i munnen og et lykkelig par som giftet seg. Deltakerne ble bedt om å registrere hvor mange av videoene som fikk dem til å føle noe, og hvor kraftig reaksjon de vakte. Studien tyder på at det finnes 27 distinkte følelser, deriblant ærefrykt, tafatthet, ro, forvirring, vemmelse, nostalgi, tristhet, sympati, skrekk og triumf.