Den største og mest kjente oppfinneren i det antikke Hellas var også en av de største matematikerne. Han het Arkimedes fra Syrakus. Heldigvis vet vi mye om hans matematiske bevisføringer ut fra hans egne skrifter. Kunnskap om hans bemerkelsesverdige oppfinnelser har vi kun fordi andre i hans samtid dokumenterte det han gjorde.
Arkimedes ble født i Syrakus på øya Sicilia rundt år 287 f.Kr., som den gang var en koloni i det greske imperiet. Vi vet lite om livet hans eller hva slags person han var. Det lille vi vet, kommer fra kommentarer som er skrevet av historikere som levde samtidig eller ca. hundre år etterpå. Den viktigste kilden er den greskfødte, gresk-romerske biografen Plutark.
Ifølge Plutark var Arkimedes’ far astronom, og familien var nær beslektet med herskeren i Syrakus, kong Hiero II. Kongens regjeringstid varte nesten like lenge som hele Arkimedes’ liv, og mange av Arkimedes’ aktiviteter ble gjort på oppdrag fra kong Hiero.
Kong Hiero spurte Arkimedes om han kunne konstruere en pumpe som kunne lense skipet hans under reisen til Alexandria i Egypt. Arkimedes fant opp en enkel, men genial løsning. Innretningen, som i dag kalles Arkimedes’ skrue, består av et spiralformet blad omtrent som brede skruegjenger, inni en sylinder. Skruen løfter vannet når den dreies rundt, og den var så effektiv at den ble raskt tatt i bruk til kunstig vanning i mange land.
Arkimedes’ skrue er fremdeles vanlig i fabrikker og på landbaserte maskiner, der de brukes til å flytte materialer som jord og plastpellets. Den brukes også til kunstig vanning over hele verden.
Arkimedes forente matematiske prinsipper med fysikk-eksperimenter, og det var tydelig at han forsto den nære og viktige forbindelsen mellom dem. Han studerte datidens matematikk i Alexandria og beveget seg raskt et skritt videre. Det er hans utsøkte matematiske bevisføringer og inspirerte ideer som virkelig avslører hvor genial han var.
Selv om ingen av Arkimedes’ originalarbeider eksisterer i dag, finnes det mange kopier som ble laget i det første tusenåret etter hans død. Det viktigste er et manuskript på pergament fra 1000-tallet. Arkimedes’ arbeid hadde blitt skrapt av, overskrevet med kristne bønner og innbundet som en del av en bok.
Boka som ble kalt Archimedes Palimpsest, ble kjøpt på en auksjon i 1998. Forskerne har siden brukt det nyeste innen bildebehandlingsteknikker for å prøve å «se gjennom» de kristne bønnene for første gang. Ett av de mest oppsiktsvekkende funnene fra analysen av boka er at Arkimedes fant opp noen av prinsippene for den matematiske analyse, også kalt kalkulus. Matematisk analyse er avgjørende for moderne vitenskap og teknologi og ble først formalisert sent på 1600-tallet av Isaac Newton og Gottfried Leibniz.
Arkimedes brukte matematisk analyse til å beregne tyngdekraftens sentrum i gjenstander, og han beregnet matematikken bak «enkle maskiner» som vektstenger, taljer og gir.
Han brukte kunnskapen om tannhjul til å finne opp en liten vogn med hjul som kunne måle lange distanser (kalt odometer), en klokke som slo hver time, og innretninger som kunne forutse posisjonene til sola, månen og de fem planetene man kjente til den gangen.
I 1900 oppdaget dykkere det historikerne antok var en eldgammel, astronomisk regnemaskin, i et vrak utenfor kysten av den greske øya Antikythera. Noen historikere mener at denne regnemaskinen var et resultat av Arkimedes’ arbeid.
Av alle Arkimedes’ oppfinnelser er det våpnene han konstruerte for å forsvare Syrakus mot romerne i 214 f.Kr. han fikk mest ære for mens han levde. Blant disse våpnene var kloen, en kran som ble festet til bymuren, og som kunne løfte romerske skip opp av vannet og slippe dem ned igjen eller velte dem.
Det var litt om Arkimedes.
Lest av Lena Bjerke Montague