Da Vinci var så mye mer enn bare en maler. Den berømte tusenkunstneren fra renessansen fant opp et utrolig antall fantastiske maskiner.
Leonardo da Vinci var berømt for sine malerier, men han var også en begavet vitenskapsmann og ingeniør. I tillegg til hans berømte malerier, som Nattverden og Mona Lisa, avslører da Vincis notatbøker en hel serie studier og observasjoner, fra anatomi til astronomi, fra paleontologi til filosofi.
Renessansen – som betyr «gjenfødelsen» – var en tidsepoke med kulturell fornyelse, som tok over for middelalderen i Italia mot slutten av 1300-tallet.
Da Vinci ble født i 1452 i en verden som var mer åpen for nye ideer. Ett år etter hans fødsel ble hovedstaden i Østromerriket, Bysants (nå kalt Istanbul), erobret av osmanene. Begavede vitenskapsmenn og kunstnere rømte fra det krigsherjede Bosporos og søkte trygghet i de italienske bystatene, og landet ble et sentrum for kunnskap. Firenze var en av byene der mange lærde slo seg ned.
Her ble de oppmuntret til å studere og finne opp nye ting av den regjerende Medici-familien, som gladelig finansierte kunnskapssentre over hele byen. Dette startet en intellektuell og kulturell revolusjon. Nye teknologiske og vitenskapelige ideer ble spredt ved hjelp av den nye oppfinnelsen, trykkpressen, og Europa begynte å innhente de akademiske ideene fra den islamske verden.
Trolig har oppfinnelser og verk fra andre renessansemenn som Mariano di Jacopo (også kjent som Taccola) og Filippo Brunelleschi påvirket da Vinci, som ga seg hen til ideen om renessanse-humanisme. Det var et begrep som oppmuntret til læring, og som var tuftet på kritisk tenkning, noe som hadde stagnert i middelalderen.
Maleriene er da Vincis mest berømte verk, men han var også en begavet ingeniør og oppfinner. Hans håndskrevne notater ble gjenoppdaget på 1800-tallet, og de avslørte planer for en rekke innretninger, fra tanks til flymaskiner. Ideene hans var påvirket av klassiske gjenstander og observasjoner fra naturen. Et skilpaddeskjell var for eksempel inspirasjonen bak den pansrede bilen, mens observasjoner av fugler, flaggermus, flyvefisk og til og med planter inspirerte ham til å konstruere ulike flymaskiner.
Ideene hans var ambisiøse, men de var bygget på logiske utregninger som var basert på vitenskapelige teorier og matematiske prinsipper. Bygging av disse konstruksjonene ble for det meste forhindret av datidens teknologiske begrensninger.
Selv om mange av da Vincis manuskripter ble ødelagt etter hans død, eksisterer mer enn 5000 sider med notater fremdeles. De gir oss et innblikk i tankegangen til en mann som var langt forut for sin tid. Leonardo da Vinci døde for nesten 500 år siden, men arven etter hans kreativitet og innovasjon lever videre.
Flymaskiner
Da Vinci drømte om mekanismer som kunne gjøre mennesket i stand til å sveve gjennom luften.
Luftskruen
En ambisiøs flymaskin som var med på å inspirere det moderne helikopteret.
Skriblerier i da Vincis notatbok fra ca. 1489 viste en spiralformet innretning som kunne stige til værs. Den fikk trolig kraft fra håndsveiver som ble drevet av fire mennesker, og notatene antydet at luftskruen kunne stige til værs når den roterte raskt rundt en aksling i midten.
Da Vinci mente at luften kunne presses sammen, og på samme måte som en skrue kunne bores ned i bakken, skulle denne maskinen «bore» seg gjennom luften over og løfte maskinen opp fra bakken.
Den gangen fantes det dessverre ikke materialer som var kraftige og lette nok til å få maskinen til å virke. Den ville heller ikke klare å fly særlig lenge, siden den ikke ville ha noe å presse seg mot for å spinne så fort den var i luften. Maskinen ville trolig aldri klart å løfte seg fra bakken, men da Vincis oppfinnsomme luftskrue var den første konstruksjonen som utforsket potensialet for en roterende spiral som kunne brukes til å komme seg opp i luften.
Ornitopter
Da Vinci var begeistret for fugler som seilte høyt oppe i luften, og laget noen oppfinnsomme tegninger for mekaniske vinger.
Da Vinci observerte fugler og andre dyr i flukt og ble besatt av ideen om en innretning som kunne få mennesker til å fly. En av ideene hans var et ornitopter som ble drevet av flaksende, mekaniske vinger.
Da Vinci skrev mer enn 35 000 ord og tegnet 500 skisser av flymaskiner. Han forsto at fuglene måtte ha både løftekraft og framdrift for å holde seg i luften, og at de styrte med både vinger og hale. Han var innom ideen om tyngdekraft og forsto at flymaskiner måtte være så lette som mulig.
Skissene demonstrerte kunnskap om aerodynamikk og viste hvordan luftstrømningene kunne strømlinjeformes, og hvordan luftfartøyet produserte luftmotstand. Den eneste ulempen var menneskekroppen som rett og slett ikke var bygget for å fly. Den hadde heller ikke nok muskelkraft til å kunne drive en mekanisk motor i luften.
Krigsmaskiner
Da Vinci fant opp flere militære mekanismer som kunne ha revolusjonert slagmarken.
Pansret bil
Da Vincis konsept kan ses på som en fjern slektning av tanksene fra første verdenskrig.
Med bruk av løsninger som allerede fantes, kunne da Vincis skilpaddeliknende kanonsystemer bemannes med åtte mann og bevege seg over flatt terreng. Opprinnelig var det okser og hester som skulle sørge for maskinkraft, men det var for trangt inni bilen.
Mannskapet var beskyttet av et kraftig, skrånende deksel og hadde et tårn i midten med utsyn som gjorde det mulig å orientere seg rundt. Den pansrede bilen var en god idé på papiret, men det var flere ting som gjorde at den ikke kunne fungere. På samme måte som luftskruen hadde menneskekroppen rett og slett for lite muskelkraft til å flytte på den, og de tynne hjulene ville føre til at den lett ville sette seg fast i gjørme.
Springald
En kanon som skulle eliminere bestemte mål fra slagmarken.
Springald var en artillerimekanisme som eksisterte før da Vinci, men han videreutviklet ideen, slik han gjorde med så mange av oppfinnelsene sine. Hans versjon kunne skyte i mange retninger både vannrett og loddrett. En bue som kunne heises opp, beveget springalden opp og ned, og når man hadde funnet ønsket høyde, ble den holdt på plass av en rund nagle. Deretter kunne den svinges til høyre og venstre. Kanonkuler av jern og stein og til og med piler med metallspiss ble skutt ut fra denne bakladerkanonen.
Maskinpistol
Dette var et våpen med flere løp som kunne fyre av hurtigskytende prosjektiler mot fiendens soldater.
I renessansen var kanonene viktige for artilleriet. Da Vinci tenkte på lett manøvrering og ekstra ildkraft da han konstruerte en flerløps krigsmaskin som kunne fyre av et dusin kanonkuler om gangen. Den flyttbare munnladerkanonen hadde et roterende skrog med inntil tre roterende rader med kanoner. Man kunne fyre av den ene raden mens de to andre kjølte seg ned og ble ladet på nytt. Rekylen ville vært brutal, så maskinen hadde en støttevegg som holdt hovedskroget på plass. På en av da Vincis skisser er løpene ordnet i vifteform for å gi våpenet bredere avfyringsrekkevidde.
Hydrauliske maskiner
Da Vincis notatbøker inneholder flere ideer til innviklede, men likevel fullt fungerende vanngående maskiner.
Hjulbåt
Dette fartøyet med pendelbevegelse var et stort framskritt for datidens åredrevne båter.
Uten hjelp fra forbrenningsmotoren ble båter og skip på 1400-tallet enten drevet av vind eller årer. Da Vinci skrev mellom 1487 og 1489 at en hjulbasert mekanisme som brukte en pendelbevegelse (fram og tilbake), ville være mye mer effektivt. Hvis man erstattet årene med skovlhjul, ville det bli lettere for båtene å gå motstrøms.
Hjulbåten var ikke opprinnelig da Vincis idé, de italienske oppfinnerne Taccola og Francesco di Giorgio hadde sett på problemet før, men dette var det hittil mest gjennomførbare og realistiske forslaget. Man skulle skyve ned pedaler som drev et system med pendelbevegelse, som igjen ble gjort om til en roterende bevegelse som fikk skovlhjulene til å gå rundt og skyve båten framover. Prinsippet var det motsatte av vannkvernen, der maskinen beveget vannet i stedet for at vannet beveget maskinen.
Mekanisk sag
Nok en hydraulisk oppfinnelse som ble konstruert for å sage tømmer raskt og effektivt.
Notatene er fra ca. 1478, og da Vincis mekaniske sag var en rask måte å kutte treverk på. Sagen utnyttet energien fra en vannkvern til å drive sagen, som kuttet trestokker til trevirke. Trevirket kunne så brukes som bygningsmateriale. Spesielt i krigstid var det viktig å kunne bygge militærbroer raskt. Broene var enkle å transportere og kunne raskt settes sammen over en elv slik at troppene kunne passere.
Sagmekanismen var relativt enkel: En renne med vann drev et vannhjul, og den roterende bevegelsen ble omgjort til en lineær bevegelse som beveget sagbladet opp og ned. Mekanismen drev også trinser og veivaksler som fikk tømmerstokken til å bevege seg mot sagen. På samme måte som hjulbåten hadde den mekaniske sagen vært påtenkt før, men ikke så detaljert. Nok en gang var det da Vinci som forbedret en smart idé.
Da Vinci-oppfinnelser i bruk i dag
Kulelager
Først sett i en tegning fra 1497. Da Vinci baserte ideen på gamle egyptiske valser som ble brukt til å frakte steinblokker opp ramper for å bygge pyramidene.
Dobbelt skrog
Da Vinci lanserte ideen om doble skrog for å hindre at skip som var truffet av fiendens veddere skulle synke. En vedder var et våpen som var vanlig i sjøslag.
Fallskjerm
Da Vinci konstruerte denne kombinasjonen av linstoff og trestaver 300 år før den første fallskjermen ble testet. Hans design ble testet i 2005 og viste seg å fungere.
Robot
Med trinser, vekter og utvekslinger var Da Vincis robot en bevegelig drakt som kunne bevege armer og bein, snu hodet og sitte ned og stå oppreist.
Klimaanlegg
Da Vinci ble spurt om å ventilere et soverom, og da utviklet han en mekanisk, vanndrevet vifte i 1500. Den blir sett på som en forgjenger til det moderne klimaanlegget.
Det var litt om Leonardo da Vinci.
Lest av Lena Bjerke Montague