Elektriske motorer, generatorer og transformatorer har vært med på å definere det moderne samfunnet. Den engelske kjemikeren og fysikeren Michael Faraday laget de første eksemplarene av alle disse apparatene.
Han var en mer rendyrket vitenskapsmann enn oppfinner, men Faraday var likevel praktisk anlagt. Det gjorde at han kunne finne et praktisk bruksområde for noen av de utrolige tingene han skapte i laboratoriet.
Michael Faraday var født i London i 1791. I motsetning til de fleste vitenskapsmennene på sin tid var han ikke født inn i en velstående familie, og han hadde ikke mye formell utdannelse.
Da han var 13, fikk han lærlingplass som bokbinder, og det var her hans interesse for vitenskap ble vekket. Faraday benyttet anledningen til å lese mange av bøkene han skulle binde og ble svært kunnskapsrik etter hvert. I 1812 fikk han billetter til en forelesning av den engelske kjemikeren Humphrey Davy, som skulle pensjonere seg fra The Royal Institution i London.
Faraday ville gjerne komme seg bort fra bokbindingen, og skrev notater fra forelesningen, bandt dem inn og presenterte dem for Davy i håp om et jobbtilbud. Da det ble en stilling ledig, ansatte Davy Faraday som sin assistent.
Etter at Davy ble pensjonist, reiste han og Faraday rundt i hele Europa, og de møtte noen av de mest framtredende vitenskapsmennene på den tiden. Da de kom hjem, begynte Faraday å eksperimentere med kjemi. Han gjorde flere oppdagelser og fant opp den første versjonen av bunsenbrenneren (altså gassbrenneren).
Rundt 1820 hadde den danske oppfinneren Hans Christian Ørsted ved en tilfeldighet oppdaget noe som førte Faraday i en ny retning. Ørsted hadde oppdaget at elektrisk strøm produserer magnetiske krefter. I 1821 prøvde Davy og hans kollega William Wollaston å bruke dette fenomenet til å lage en elektrisk motor, men de fikk den ikke til å virke.
Senere i 1821 klarte Faraday det Davy og Wollaston ikke hadde klart. Han spente en ledning over en magnet i en kopp med kvikksølv. Ledningen roterte rundt magneten når den elektriske strømmen gikk gjennom den. Dette skjedde fordi magnetfeltene fra ledningen og i magneten skapte en vekselvirkning.
Det var primitivt, men det var forløperen til alle elektriske motorer. Prinsippet finnes i dag i vaskemaskiner, driller og en rekke andre maskiner og apparater. Da Faraday publiserte resultatene sine, glemte han å kreditere Davy, og oppstyret rundt det førte til at Faraday lot være å arbeide med elektromagnetisme til etter Davys død i 1829.
I 1831 gjorde Faraday flere banebrytende oppdagelser med batterier og ledninger i kjelleren på The Royal Institution. Først oppdaget han at et magnetfelt som blir dannet av elektrisk strøm i en ledning, kan skape eller framkalle elektrisk strøm i en annen ledning i nærheten.
Faraday viklet to lange, isolerte ledninger rundt en jernring, og det forsterket effekten; han hadde laget verdens første transformator. I dag er transformatorer en svært viktig del av strømnettet. Vi har dem i mange husholdningsapparater, mobilladere og TV-er.
En måned senere festet Faraday en kobberskive mellom polene på en kraftig magnet. Han festet to ledninger til skiven, den ene via akslingen og den andre via en glidekontakt. Når han roterte skiven, ble det produsert elektrisk strøm i ledningene. Dette var verdens første elektriske generator.
Ett år senere leste den franske instrumentmakeren Hippolyte Pixii om Faradays oppdagelse og laget en forbedret generator der han brukte ledningspoler som roterte i nærheten av magnetpolene. I dag kan generatorer som lager enorme mengder strøm fra kraftstasjoner og vindturbiner, spores direkte tilbake til Pixiis konstruksjon.
I tillegg til forskning og oppfinnelser etablerte Faraday regelmessige fredags-forelesninger og den berømte juleforelesningen ved The Royal Institution; han var selv en inspirerende foredragsholder. Senere i karrieren ledet Faraday en kampanje for å redusere luft- og vannforurensning, og han ble oppfordret til å forbedre fyrteknologien og etterforske gruveulykker. De viktigste bidragene fra Faraday var imidlertid dem han gjennomførte i kjelleren på The Royal Institution.
Det var litt om Michael Faraday.
Lest av Lena Bjerke Montague