Feminismen sine fanesaker
Tenk at jenter får læra det same som gutar og velja dei same yrka. Jenter får til og med bestemma over eigen kropp! Vel, noko anna ville vore heilt utenkeleg for oss. Men at jenter skulle få same moglegheiter og behandling som gutar, skjedde ikkje av seg sjølv.
Kvinner reiser seg
Europa gjekk gjennom store endringar frå slutten av 1700-talet og utover 1800-talet. Tankar om fridom og likskap voks fram, og den teknologiske utviklinga gjekk fort. Vanlege folk fekk etter kvart større fridom og meir makt. Bortsett frå kvinnene.
For dei var alt som før – menn eigde kvinnene sine, og den viktigaste oppgåva til kvinna var framleis å føda barn. Slik ønskte ikkje kvinnene å ha det lenger. Fleire av dei begynte å protestera mot denne urettferdige behandlinga.
Dermed blei kvinnerørsla starta. Dette er ei rørsle som no finst over heile verda. Ho kjempa og kjempar framleis for feminisme.
1 / 2
Skulegang
Før fekk ikkje jentene gå på skule som gutane, og dei fekk heller ikke lov til å ta utdanning. Ungdomsskulane var delte i guteskular og jenteskular. Etter kvart opna guteskulane opp for jenter. I Noreg starta Ragna Nielsen den første skulen som gav rett til høgare utdanning med undervisning for både gutar og jenter. På den tida var det veldig rart at ei kvinne dreiv ein slik skule. Cecilie Thoresen var den første kvinnelege studenten i Noreg. Ho begynte på Universitetet i Oslo i 1882. I dag er det faktisk fleire jenter enn gutar som studerer på høgskular og universitet.
Portrett av Ragna Nielsen. ⮕
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
