Kva er flow?

Flow, eller flytsona, er ein tilstand der du er heilt oppslukt av det du gjer, og alt anna rundt deg blir borte. Tenk deg at du speler eit videospel og er så fokusert at du ikkje merkar tida gå.

Denne tilstanden vart første gong omtalt av psykologen Mihaly Csikszentmihalyi (skal uttalast Tsjikk-sent-mi-hai), og tilstanden er kjend for å gjere aktivitetar både givande og produktive.

Korleis kjenner vi igjen flow?

Du veit at du er i flytsona når du:

  • Kjenner deg konsentrert og tenkje klart: Du veit nøyaktig kva du må gjere frå eitt augeblikk til det neste, og du får umiddelbar tilbakemelding om korleis du gjer det.
  • Kjenner deg avslappa og har kontroll over situasjonen: Sjølv om oppgåva er utfordrande, kjenner du at du har kontroll og kan handtere utfordringane.
  • Mistar kjensla av tid: Du blir så oppslukt i aktiviteten at du ikkje legg merke til korleis tida flyr.
  • Arbeider mot eit klart mål: Det er lett å vere motivert og energisk når du har eit spesifikt mål du jobbar mot.

Kvifor er flow viktig?

Å oppleve flow kan gjere læring og arbeid meir gøy og engasjerande. Det hjelper oss å prestere betre og aukar sjansen for å lykkast med det vi gjer.

Når elevar finn flytsona i skulearbeid eller hobbyar, vert dei meir motiverte og glade i å lære nye ting.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Flow

Flow er når du har dei ferdigheitene du treng for å gjere oppgåver du synest er passe utfordrande eller interessante.

Du kan vere entusiastisk, kanskje fordi du synest ei oppgåve er spennande, sjølv om du ikkje heilt har dei ferdigheitene du treng. Då må du berre øve litt meir for å hamne i flow.

Ofte snakkar vi om komfortsona. Det er ein stad der du kjenner deg trygg. Du meistrar oppgåvene, og du har full kontroll over situasjonen. Du har dei ferdigheitene du treng.

For å gå over frå komfortsona til flytsona må du utfordre deg sjølv litt meir. Rett og slett strekkje deg litt lenger, prøve noko som er litt vanskelegare.

Flippsida av flow: angst, keisemd og frustrasjon

Men det er ikkje slik at du alltid endar opp i flytsona når du får ei utfordring. 

Viss utfordringa er for stor i forhold til ferdigheitene dine, kan det føre til angst. Er utfordringane for små, kan det føre til keisemd eller frustrasjon. Balansen mellom ferdigheiter og utfordringar er nøkkelen til å oppnå flow.

Viss du har for lite ferdigheiter og du synest oppgåvene er kjedelege, kan du bli apatisk eller kjede deg. Då lærer du heller ikkje mykje.

Viss du ikkje meistrar oppgåvene fordi dei er for vanskelege, har du ikkje nok ferdigheiter. Det kan gje uro, stress og angst. Du har kanskje hatt den kjensla før ei prøve av og til? Slike kjensler gjer det og vanskeleg å konsentrere seg om læringa.

Neste gong du jobbar med ei oppgåve, så tenk over kva slags kjensle du har. Kjedar du deg, eller er du i flytsona? Kva må til for at du skal komme i flytsona?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!