Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

KRLE

Samfunnsfag

Religion og etikk

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Undring og utforsking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Identitet og livsmeistring
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Kjennskap til religioner og livssyn

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
KRLE
  • identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon
10. trinn
KRLE
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
10. trinn
Samfunnsfag
  • vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten
VG3
Religion og etikk
  • identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over eigne digitale spor, utforske kven som har tilgang til spora, og drøfte korleis data og personopplysningar kan brukast eller misbrukast
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

Fridom eller fangenskap på nettet?

Internett er blitt ein kvardagsleg ting for dei aller fleste. Men kven eig eigentleg internett, og kva skjer med spora du legg frå deg? Er internett opent for alle, eller kan nokon styre det?

Accessibility icon Fridom eller fangenskap på nettet?

Kven eig internett?

Internett er overalt, og vi brukar det mange gongar kvar dag. Vi lever i ein kvardag der vi brukar nettet som noko sjølvsagt. Vi brukar det til heilt kvardagslege ting som nettbank, shopping, streaming, dating eller berre deling av morosame kattevideoar.

Men kven eig eigentleg internett? Og kven eig all den informasjonen du legg frå deg når du brukar det?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Person som holder en katt som ser på mobiltelefon.

Kva betyr www?

Internett er noko mange tenkjer på som «World Wide Web» (www). Det er den delen av internettet som lar oss bruke nettstader. For at ein datamaskin skal kunne koplast til ulike nettstader, treng maskinen riktig programvare, kalla nettlesarar. Populære nettlesarar er Chrome, Edge, Safari og Opera.

Person sitter foran datamaskin og peker på et svevende søkefelt.

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!