Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Undring og utforsking
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikskap i Noreg og drøfte samanhengen mellom ulikskap og utanforskap
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

Kvinnedagen – kvifor det?

Synest du at gutar og jenter burde ha like stor fridom og like mange moglegheiter her i livet? Sjølvsagt – dumt spørsmål. Men sånn har det ikkje alltid vore.

Accessibility icon Kvinnedagen – kvifor det?

Likestilling no!

Du har sikkert sett bilete av kvinner, menn og barn som går saman i tog på kvinnedagen 8. mars. Kanskje du til og med har vore med på å gå i tog sjølv. Dette er ein dag der FN har bestemt at ein skal ha særleg fokus på kvinner sine rettar. Då går menneske over heile verda i tog med plakatar der dei har skrive kva sak dei kjempar for i kvinnekampen. Dei er aktivistar og feministar, og dei kjempar for ei betre verd for deg og meg.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinnedag tog for markering av 8. mars i Oslo 2018

Litt historie

I gamle dagar, nærare bestemt på 1800-talet, skjedde det store endringar i Europa. Folk begynte å få det betre på mange måtar, både på grunn av at teknologien utvikla seg, og fordi nye idear om sosial rettferd og likskap voks seg sterkare.

Men det handla framleis berre om likskap mellom menn. Kvinner var slett ikkje rekna med som fullverdige samfunnsborgarar, dei var umyndige. Jenter tilhøyrde fedrane sine, før dei gifte seg og tilhøyrde ektemannen. Kvinna si oppgåve var å passa huset, føda barn og elles sjå søt ut. Dei fleste jenter fekk ikkje lov til å ta høgare utdanning eller jobba etter at dei blei gifte, og ingen kvinner fekk stemma ved politiske val. Det var i grunn veldig lite dei fekk bestemma i det hele tatt.

Maleri av en jente som gjør klesvask, av Henry Robert Morland
Gammelt papir bakgrunn

Vi protesterer!

Stadig fleire kvinner syntest det var urettferdig at kvinner og menn blei behandla forskjellig. I England begynte nokre kvinner å samla seg for å protestera. Dei ønskte stemmerett på lik linje med mennene. Dei ville òg bestemma meir over eige liv, som for eksempel kven dei skulle gifta seg med. Kvinnene hadde sett i gang ei rørsle. Dei sette seg sjølve i fare når dei deltok i protestane. I England blei mange arresterte og behandla veldig dårleg av politiet.

Annie Kenney og Christabel Pankhurst ledere i The Women's Social and Political Union i 1908
Gammelt papir bakgrunn

Kvinner i kamp

Rundt om i verda, særleg i Europa og USA, spreidde kvinnerørsla seg. Dei ønskte å delta i politikken og elles i samfunnet. Kvinner jobba i fabrikkar på same måte som menn, men dei fekk mykje dårlegare lønn. Dei hadde ingen bestemmelsesrett over eige liv. No forlangte dei plutseleg å bli behandla som menneske, dei òg. Ikkje rart at mange menn skalv i buksene! Kven skal ta seg av middag og ungar viss damene stikk, liksom?

Mrs Emmeline Pankhurst blir arrestert utenfor Buckingham Palace
Gammelt papir bakgrunn

Kvinnedagen blir stifta

Den første internasjonale kvinnedagen blei halden i København i Danmark i 1910. Sidan har dagen blitt markert over heile verda med demonstrasjonstog og talar. I Noreg blei kvinnedagen første gong markert i 1915 med eit tog i Oslo. Kampsakene har gjennom tidene handla om alt frå rett til lik utdanning og likelønn til sjølvbestemt abort og vern mot vald.

Kvinnedag tog i Spania i 2019

Stemmerett, jippi! 

Det begynte med at dei kravde stemmerett – ein grunnleggande menneskerett no. Og kvinner fekk stemmeretten sin i 1913, etter lange og bitre kranglar med mennene som sat med makta. Då hadde kvinnerørsla kjempa i gatene for dette i over 30 år. Det var litt av ei bragd, for Noreg var eit av dei første landa i verda som innførte allmenn stemmerett for kvinner. 

Stortingsvalg, muligens Drammen, Buskerud, 1909. Ved dette valget kunne kvinner fra borgerskapet og middelklassen avgi stemme for første gang

Likestilling no, vel?

Tja, det er likestilling i teorien, ved at gutar og jenter har same rettar. Noreg er eit av dei mest likestilte landa i verda. Jenter kan studera kva dei vil og bli kva dei vil. I fleire høgare utdanningar er det no fleire kvinnelege studentar enn mannlege. Samtidig veit vi at kvinner tener mindre enn menn. Vi veit òg at mange framleis tenker ulikt om menn og kvinner, og at kjønna ofte «høyrer til» forskjellige kjønnsroller.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gutt og jente kledd opp i kostyme som fee og ridder

Feminismen i dag 

#metoo-rørsla i 2017 bles nytt liv i kvinnekampen. Ho viste at kvinner og jenter over heile verda har hatt ekle, vonde opplevingar med menn på jobben og andre stader. Emneknaggen oppstod spontant, og enormt mange kvinner stod fram og fortalde om dei vonde erfaringane sine. Dette skapte ei ny bølgje av medvit rundt kvinner sine rettar – altså feminisme.

Illustrasjon av multietniske kvinner som i profil ser fra venstre mot høyre.

Jentetæl og girlpower 

Kvinner har i dag eit mykje betre utgangspunkt enn då kvinnedagen blei grunnlagd. Og viss du synest at vi ikkje treng å markera kvinnedagen lenger, er det på ein måte eit godt teikn – då har vi komme eit godt stykke på veg.

Likevel er det lurt framleis å verna om verdiane vi synest er viktige. Det er lett å sjå på verdiane som sjølvsagte. Men kvinner sine rettar kan vera sårbare og bli tatt frå oss igjen, slik vi såg under Trumps kvinnefiendtlege styre i USA. Rettferd og tryggleik for alle jenter og kvinner er i botn og grunn ikkje berre kvinnekamp – det er ein kamp for alle menneske. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Amanda Gorman fremfører diktet «The Hill We Climb» under president innsettelsen av President Joe Biden, 2021

Kjelder:

Bilet- og videorettar:

    1. Morten F (CC BY 2.0) / UN Woman – YouTube
    2. Getty Images / Henry Robert Morland
    3. Getty Images / Ukjent
    4. Ukjent / Getty Images
    5. Garabata (CC BY 3.0)
    6. Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
    7. Getty Images / Finansforbundet – YouTube
    8. Getty Images
    9. Carlos M. Vazquez II (CC BY 2.0)