Naturfarar – Kvikkleireskred

Dei fleste naturfarar i Noreg kjem ovanfrå gjennom stormar, snø og flaum. Men kvikkleireskred kjem nedanfrå. Nokre stader i Noreg kan jordmassane som vi har under oss, skli av garde som eit akebrett på flytande leire. Når det skjer, kan resultatet bli katastrofalt: hus, bilar, menneske og skog blir rivne med i løpet av sekund. Det er få naturfarar her i landet som er like dramatiske og uføreseielege som kvikkleireskred.

Accessibility icon Naturfarar – Kvikkleireskred

Ein stille, men kraftig naturfare

Dei fleste naturfarar i Noreg kjem ovanfrå, stormar, flaum, steinsprang og snøskred. Kvikkleireskred skil seg ut. Dei startar nedanfrå, når jorda under oss plutseleg forvandlar seg frå fast grunn til ein tyntflytande masse. Slike skred er spesielt farlege fordi dei ofte kjem utan forvarsel, og fordi dei kan rive med seg heile nabolag, jordbruksområde og infrastruktur i løpet av sekund.

📸  Foto: Jaran Wasrud/NVE

Kvikkleireskred er sjeldne, men når dei først skjer, kan dei få katastrofale konsekvensar. Dei blir utløyste av naturlege forhold, men også av menneskeleg aktivitet. I eit stadig våtare klima, og med aukande utbygging i lågtliggjande område, er det viktigare enn nokon gong å forstå korleis kvikkleire oppfører seg, og kvifor vi må respektere henne.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kva er kvikkleire?

Kvikkleire er ein type marin leire, det vil seie leire som vart avsett på havbotnen etter siste istid. Då isen smelta og trykket frå ismassane forsvann, byrja landet å stige, ein prosess vi kallar landheving. Det vi i dag kjenner som låglandet i Sør-Noreg, Austlandet, Trøndelag og delar av Nord-Noreg, låg tidlegare under havnivå. Då landet heva seg, vart leirmassane liggjande igjen over havet. Det høgaste nivået havet nådde etter istida, blir kalla den marine grensa. Under denne grensa finst det mange stader i Noreg tjukke lag av marin leire.

📸  Foto: Anders Bjordal/NVE

Under havet har leirepartiklane lagt seg i ein korthusstruktur. Marin leire er i utgangspunktet stabil fordi saltet i sjøvatnet held denne korthusstrukturen på plass. Over tid, særleg i område med mykje regn, innsjøar eller elvar, trengjer ferskvatn ned i jorda og skyl ut saltet. Dette blir kalla ferskvassutvasking. Når saltet forsvinn, mistar leira “limet” i korthuset, og det er fare for at korthuset kollapsar. Det som før var fast, blir ustabilt. Overflata kan framleis sjå trygg ut, men ved ein plutseleg ytre påverknad kan strukturen bryte saman.

Når dette skjer, kan leira kollapse og forvandlast til ein nesten væskeaktig masse. Kvikkleire som blir utsett for tilstrekkeleg belastning, kan begynne å flyte – og då blir store jordmassar sette i rørsle. Slike skred spreier seg raskt og kan dekkje store område. Det er dette som blir kalla eit kvikkleireskred.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvikkleireskred Kråkneset Alta 03.06.2020
Kvikkleireskred Kråkneset Alta 03.06.2020

Kvar finst kvikkleire i Noreg?

Kvikkleire finst først og fremst i område som ein gong låg under havet, og der det framleis finst tjukke avsetningar av marin leire. Risikoen er særleg høg i lågtliggjande strøk under marin grense, der ferskvassutvasking har gått føre seg over lang tid.

I Noreg finn vi slike forhold mange stader. Trøndelag har fleire høgrisikosoner, mellom anna i Orkdal, Gauldal og Verdalen. På Austlandet er kvikkleire særleg utbreidd på  Romerike, der store, flate leiravsetningar ligg under tettgrend. Også Østfold, Vestfold, delar av Telemark og delar av Nordland har område med marine avsetningar og ustabile massar.

Fleire hundre område i landet er i dag kartlagde som potensielt fareutsette. Nokre av desse ligg langt frå busetnad, medan andre er tett på infrastruktur som jernbane og riksvegar. Kartlegging og risikovurdering er derfor ei kontinuerleg oppgåve for styresmaktene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Gjerdrum 2020 – ein nasjonal katastrofe

Natt til 30. desember 2020, medan mange sov, losna bakken i Nystulia i Gjerdrum kommune. I løpet av minutt rasa over éin million kubikkmeter jord ut, og eit heilt bustadfelt kollapsa. Hus, vegar og menneske forsvann i leirmassane. Ti menneske mista livet, og over 1000 vart evakuerte. Skredet etterlét seg eit enormt krater i landskapet.

📸  Foto: Anders Bjordal/NVE

Mykje av leira flaut nedover mot ein nærliggjande bekk, og store mengder vart liggjande igjen som eit ujamt og oppsprokke landskap. Terrenget i området består av ravinar og skråningar, og det har tidlegare gått mindre skred i nærleiken. Likevel kom dette som eit sjokk, både fordi det skjedde i eit bustadområde, og fordi konsekvensane var så alvorlege.

Gjerdrum-saka førte til ein nasjonal gjennomgang av kartlegging, regelverk og beredskap knytt til kvikkleire. Det vart eit vendepunkt i korleis vi forstår og handterer denne typen naturfare.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kjende kvikkleireskred i norsk historie

I tillegg til Gjerdrum har Noreg opplevd fleire store kvikkleireskred. Eitt av dei mest dramatiske var Rissaskredet i Trøndelag i 1978. Her kollapsa eit stort leirområde etter graving og masseflytting. Skredet øydela 30 hus, tok med seg jordbruksland og skog og skaka heile bygda. Heldigvis omkom berre éin person, men omfanget av katastrofen vart eit viktig varsku.

📸  Foto: Jostein Hauge/NVE

Eit anna historisk døme er Verdal-katastrofen i 1893. Eit massivt kvikkleireskred ramma Verdal i Trøndelag og tok livet av 116 menneske. Store delar av bygda vart utsletta, og skredet blir framleis rekna som det dødelegaste i norsk historie. Det sette for første gong søkjelys på samanhengen mellom marin leire og skredfare.

NGI har laga ein dokumentar som forklarer meir om kvikkleireskred: 

https://www.youtube.com/watch?v=26hooxzCGkY

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvikkleireskred
Kvikkleireskred

Kva kan utløyse kvikkleireskred?

Eit kvikkleireskred treng både ein ustabil grunn og ein utløysande faktor. Det som ofte skjer, er at vatnet i leira aukar til det punktet der poretrykket blir for høgt, og massane begynner å gli. Dette kan komme av store nedbørsmengder, langvarig regn eller flaum. Elvar og bekker kan grave ut skråningar og undergrave foten av ein leirmasse, slik at heile skråninga blir ustabil.

Menneskeleg aktivitet speler også ei rolle. Graving i skråningar, masseflytting eller bygging kan auke trykket på ein allereie svekte leire. Sjølv små inngrep, som drenering eller grøftegraving, kan føre til store konsekvensar viss forholda elles ligg til rette for skred.

I nokre tilfelle blir skred utløyst av vibrasjonar frå trafikk, sprenging eller andre ytre forstyrringar. Men ofte er mekanismane samansette og vanskeleg å føreseie. Det som gjer kvikkleireskred så farlege, er nettopp denne kombinasjonen av skjult risiko og plutseleg utløysing.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kor ofte skjer det – og kvar?

I snitt skjer det eitt til tre kvikkleireskred i Noreg kvart år. Dei fleste er små og skjer i aude område, men konsekvensane kan likevel vere store for veg, jernbane eller jordbruksområde. Med auka utbygging og meir nedbør som følgje av klimaendringar, aukar risikoen.

📸  Foto: NVE

Forsking viser at faren for kvikkleireskred ikkje er jamt fordelt. Det er først og fremst i det sentrale Austlandet, Trøndelag og delar av Vestfold og Østfold at forholda er mest kritiske. Her blir marine avsetningar, landheving og ferskvassutvasking kombinerte med tett utbygging.

Kvikkleire finst også i andre delar av verda. I Sverige og Finland er situasjonen lik den norske, og Sverige har hatt fleire store skred i Gøtaälvdalen. Canada og Alaska har hatt dramatiske kvikkleireskred, særleg i Quebec. Dei internasjonale erfaringane viser at dette er eit globalt geofagleg problem, ikkje berre eit norsk fenomen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skader og forflytning av hus
Skader og forflytning av hus

Korleis førebyggjer vi kvikkleireskred?

Arbeidet med å førebyggje kvikkleireskred i Noreg går tilbake til slutten av 1800-talet, men skaut for alvor fart etter Rissaskredet i 1978. I dag er det NVE som har det overordna ansvaret for kartlegging og risikovurdering. Dei samarbeider med NGI, kommunar og forskingsmiljø.

📸  Foto: Laila P. Høivik/NVE

Når ei faresone er kartlagd, blir stabiliteten vurdert gjennom geotekniske prøver og målingar. Dersom risikoen er høg, blir sikringstiltak planlagt. Det kan vere drenering av vatn, utfylling eller masseutskifting for å redusere vekta på ustabile område, eller bygging av støttemurar. I nokre tilfelle må heile område regulerast som byggjefrie soner.

Kommunane har eit viktig ansvar for å følgje opp planane. Ingen byggjeløyve skal givast i risikoområde utan at nødvendige undersøkingar og tiltak er gjennomførte. Dersom sikring er nødvendig, kan tiltak vere å stabilisere massane ved å blande inn kalk eller sement (grunnforsterkning), byggje vollar eller steinfyllingar som aukar stabiliteten, eller leie bort vatn slik at erosjon og undergraving blir redusert. I nokre tilfelle blir også ustabile massar fjerna og blir erstatta med meir stabile.

Desse nettstadene er fine om du vil gjere litt digital utforsking.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mobil borerigg. Her installeres en poretrykksmåler, som bidrar til å overvåke stabiliteten i grunnen.
Mobil borerigg. Her installeres en poretrykksmåler, som bidrar til å overvåke stabiliteten i grunnen.

Klimaendringar og framtidige utfordringar

Dei siste tiåra har årsnedbøren i Sør-Noreg auka med 10–20 prosent. Nedbøren kjem ofte i kraftige byer og på tider av året der bakken er metta av vatn. Dette aukar belastninga på leirgrunn og kan bidra til at fleire område blir ustabile.

I tillegg fører meir utbygging til at tidlegare urørte område med kvikkleire blir ramma. Sjølv små inngrep kan endre vassbalansen og auke risikoen. Derfor er det avgjerande at klimaendringar blir tekne med i planlegginga – både lokalt og nasjonalt.

📸  Foto: Laila P. Høivik/NVE

Mobil borerigg. Her installeres en poretrykksmåler, som bidrar til å overvåke stabiliteten i grunnen.
Mobil borerigg. Her installeres en poretrykksmåler, som bidrar til å overvåke stabiliteten i grunnen.

Eit felles ansvar

Kvikkleireskred er ein stille fare, og varsling er vanskeleg. Men di betre vi forstår mekanismane, dess betre kan vi førebyggje. Det handlar om meir enn geoteknikk – det handlar om arealplanlegging, politiske prioriteringar og kunnskap i befolkninga.

Ingen kan garantere at slike skred aldri skjer igjen. Men vi kan sikre oss betre, og vi kan lære av dei skreda som allereie har ramma. Der naturen er ustabil, må kunnskapen vere fast.

📸  Foto: NVE

Flomsikring av Brandbu
Flomsikring av Brandbu

Kjelder:

  • NVE. (2024). Kvikkleireskred og kartlegging.
    Henta frå https://publikasjoner.nve.no/veileder/2019/veileder2019_01.pdf
  • NGI. (2023). Hva er kvikkleire og når kan den utgjøre en fare?
    Henta frå https://www.ngi.no/globalassets/bilder/eksterne-prosjektsider/international-quick-clay-center/presentasjoner-seminar/2_20231018_edha_hva-er-kvikkleire_og_nar_utgjor_den_en_fare.pdf
  • NRK. (2021, 26. desember). https://www.nrk.no/stor-oslo/xl/skredet-i-gjerdrum_-ett-ar-siden-kvikkleiretragedien-rammet-den-lille-bygda-1.15712291
  • Wikipedia. (2025, februar). Leirskredet i Gjerdrum Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Leirskredet_i_Gjerdrum_2020
  • DSB. (2023). Skredberedskap og samfunnssikkerhet.
    Henta frå https://www.dsb.no/sok/?q=Kvikkleireskred
  • NGI – Norges Geotekniske Institutt (2011) Kvikkleireskredet i Rissa – 1978 Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=26hooxzCGkY
Close Icon

Loading...