Naturfarar – Kvikkleireskred
Dei fleste naturfarar i Noreg kjem ovanfrå gjennom stormar, snø og flaum. Men kvikkleireskred kjem nedanfrå. Nokre stader i Noreg kan jordmassane som vi har under oss, skli av garde som eit akebrett på flytande leire. Når det skjer, kan resultatet bli katastrofalt: hus, bilar, menneske og skog blir rivne med i løpet av sekund. Det er få naturfarar her i landet som er like dramatiske og uføreseielege som kvikkleireskred.
Ein stille, men kraftig naturfare
Dei fleste naturfarar i Noreg kjem ovanfrå, som storm, flaum, snøskred og steinsprang. Kvikkleireskred skil seg ut ved å starte nedanfrå, som ein plutseleg svikt i grunnen vi står på. Slike skred kan hende utan forvarsel og forvandla tilsynelatande stabile område til farlege rasgroper. Jordmassar som ser faste og solide ut, kan i løpet av sekund flyte av garde som ei seig væske.
📸 Foto: Jaran Wasrud/NVE
Resultatet kan bli øydeleggjande. Heile bustadområde kan forsvinne i løpet av minutt, vegar og jernbanelinjer brytast av, og store areal med skog og dyrka mark blir lagt aude. I tillegg blir landskapet forandra dramatisk, med djupe krater, samanrasa ravinar og massar som flyt over store område. Konsekvensane strekkjer seg frå tap av liv til langvarig økonomisk og økologisk skade.
Kvikkleireskred er ein geofare som kombinerer komplekse geologiske prosessar med høg risiko for samfunn og miljø. For å kunne forstå, varsle og førebyggje slike hendingar, må vi gå djupt inn i utviklinga, materialeigenskapane og menneskelege påverkinga til jordsystemet.
1 / 2
Kva er kvikkleire?
Kvikkleire er ein spesiell type marin leire, avsett på havbotnen dei siste 10 000–12 000 åra, særleg mot slutten av siste istid då store delar av Noreg låg under havnivå.
Etter siste istid, då ismassane trekte seg tilbake og trykte på jordskorpa vart reduserte, byrja landsoverflata å stige. Denne prosessen, kjent som landheving, førte til at tidlegare havbotn etter kvart vart tørt land. Det høgaste nivået havet nådde, blir kalla den marine grensa, og under denne finst det i dag store mengder marin leire. Vi finn mest kvikkleire i Trøndelag og på Austlandet. Det var her innlandsisen var tjukkast, og desse områda har gått gjennom mest landheving.
📸 Foto: Anders Bjordal/NVE
Marin leire består av små leirpartiklar bunde saman av saltionar frå sjøvatn. Leirepartiklane står stabla på kvarandre som eit korthus, og saltionar fungerer som eit slags lim for dette korthuset og held strukturen stabil.
Over tid, når ferskvatn frå regn, elvar og grunnvatn treng ned i jorda, vil meir og meir av dette saltet skyljast ut. Denne prosessen blir kalla utvasking. Når dette skjer, blir dei elektrokjemiske bindingane svekte mellom partiklane, og leira blir strukturelt ustabil.
Det verkar kanskje rart at vi byggjer oppå denne ustabile leira, men tørrskorpa på toppen gjer at grunnen ser fast og trygg ut. Tørrskorpe er eit hardt lag som blir danna når leira blir utsett for forvitring, uttørking og oppsprekking, og dermed får nye og fastare eigenskapar. Men under dette laget kan det likevel liggje kvikkleire som mistar styrken heilt når ho blir forstyrra. Derfor kan område med tørrskorpe verke sikre, men framleis ha stor fare for kvikkleireskred.
Kvikkleire toler mykje vertikal belastning, men horisontal belastning kan gjere at korthusstrukturen kollapsar. Denne belastninga kan vere til dømes ved graving, vibrasjonar eller vassmetting, og då kan strukturen bryte saman. Det som skjer, er at vasstrykket, altså poretrykket mellom leirpartiklane aukar, medan trykket som held partiklane saman (effektivt trykk), blir for lågt. Då mistar massen evna til å stå imot skjerkrefter, og leira sin korthusstruktur kollapsar og begynner å flyte som ei tyntflytande væske.
NGIs kvikkleireekspert Jean-Sébastien L’Heureux demonstrerer desse prosessane i denne videoen:
Eit kvikkleireskred blir utløyst når denne balansen blir forstyrra, og jorda mistar si berande evne. Massane begynner å flyte, og skredet kan utvikle seg veldig raskt og uføreseieleg.
1 / 5
Kvikkleireskred Kråkneset Alta 03.06.2020
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
