Kva er ytringsfridom?

Tenk viss nokon hindra deg i å seia det du meiner i klassen. Eller at du ikkje fekk posta noko du synest er viktig på sosiale medium. At du ikkje fekk lov til å kritisera det regjeringa gjer. Eller at nyheiter blir sensurerte av staten.

I Noreg treng vi sjeldan å tenka på slike problemstillingar, sidan vi bur i eit fullverdig demokrati som tar vare på ytringsfridommen til borgarane.

Ytringsfridom er retten du har til å:

  • Ytra meininga di – så lenge ho ikkje er hatefull eller diskriminerande
  • Ta imot og gi informasjon

Ytringsfridommen er verna av artikkel 19 i FNs verdserklæring om menneskerettar, som blir støtta av heile verda.

Forklaring

 

Vegen til ytringsfridom

Vi har ikkje alltid hatt retten til å ytra oss. Ideen om ytringsfridom stammar frå opplysningstida, men det var ikkje før etter 2. verdenskrigen at det blei sett på som ein grunnleggande menneskerett. I 1948 blei verdserklæringa om menneskerettar godkjend, og artikkelen om ytringsfridom var sentral.

Artikkel 19

«Alle skal ha meinings- og ytringsfridom. Denne retten gjeld fridom til å ha meiningar utan innblanding, til å søkje, ta imot og gjere kjent opplysningar og idear gjennom alle dei informasjonskanalar som finst, og på tvers av alle grenser.»

Før verdserklæringa om menneskerettar var ytringsfridommen avgrensa. Journalistar, aktivistar og politikarar blei ofte sensurerte viss dei kom med kritikk mot etablerte normer eller regjeringsmakta. I Nazi-Tyskland blei forfattarar og journalistar som kritiserte nazismen, plasserte i konsentrasjonsleirar.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Er ytringsfridommen trua?

I mange land blir politikarar og journalistar sensurerte på grunn av kritikken sin av regjeringa. Russland er eit eksempel på eit land som har blitt kritisert av menneskerettsorganisasjonar for å driva sensur og for å ha ein politikk som avgrensar folk sin rett til å ytra seg.
2012 kom Russland med ei antipropagandalov som hindrar folk og medium i å snakka om LHBT. Samtidig har fleire journalistar frå Russland blitt trua som følgje av kritikk mot president Vladimir Putin.

Je suis Charlie

Også i Vest-Europa blir ytringsfridommen trua. Her er det ikkje snakk om statleg sensur, men truslar frå ideologiske grupper.
I 2015 blei tolv menneske, blant desse journalistar, myrda fordi dei hadde publisert karikaturteikningar av profeten Muhammed i avisa Charlie Hebdo.
Fleire journalistar og politikarar i verda fordømte desse hendingane ved å publisera utsegner på sosiale medium som dei hadde merkt med #jesuischarlie.

Kvar går grensa?

Kvar går grensa for kva ein kan ytra seg om? Dette er eit vanskeleg spørsmål. Norsk lov regulerer ytringsfridommen og hatefulle ytringar. Hatkriminalitet er handlingar som er motiverte av hat. Det kan vera diskriminering på grunn av legning, etnisitet, religion eller liknande. Det kan også vera det å publisera ei hatefull eller truande melding på sosiale medium, eller å oppfordra til å skada eller diskriminera menneske som høyrer til visse menneskegrupper.

Hatefulle ytringar – Straffelova § 185

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. 
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres 
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, 
b) religion eller livssyn, 
c) homofile orientering, eller 
d) nedsatte funksjonsevne.» 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

SIAN – eit dilemma

29. august 2020 heldt SIAN (Stopp islamiseringa av Noreg) ein demonstrasjon framfor Stortinget. SIAN er kjend for å komma med hatefulle ytringar mot islam og innvandrarar, og fleire av medlemmene har blitt melde til politiet.

Fleire ungdommar møtte derfor opp framfor Stortinget for å protestera mot demonstrasjonen til SIAN. Dei fleste som demonstrerte mot SIAN, var fredelege, men nokre grupper miste kontrollen og gjekk til angrep på medlemmer av SIAN. Ei årsak til opptøyene var at nokon hadde delt på sosiale medium at SIAN hadde brent Koranen framfor Stortinget. Dette stemte ikkje. SIAN hadde ikkje brent Koranen, men dei hadde komme med nedlatande kommentarar om islam.

I korte trekk resulterte bruken av vald frå motdemonstrantane i at SIAN kunne hevda at ytringsfridommen er trua. Dette sjølv om ein kunne sjå på deira eigne handlingar som svært krenkande. Etter dette har debatten om SIANs rett til å ytra seg rasa i media og blant politikarane.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Korleis kan vi forsvara ytringsfridommen?

Det er fleire måtar å forsvara og fremma ytringsfridommen på. Først og fremst bør styresmaktene fremma menneskerettane og jobba internasjonalt slik at fleire land respekterer dei ulike menneskerettskonvensjonane.
Eit anna tiltak er å styrka rollene til journalistar slik at dei kan informera og grava i saker som er av interesse for innbyggarane.  Uavhengige medium og journalistar som ikkje blir sensurerte av staten eller store selskap, er grunnleggande for informasjonsfridommen vår.
I tillegg er det viktig å verna om ytringsfridommen ved å melda hatefulle ytringar, og aktivt motarbeida misbruk av ytringsfridommen.

Kjelder:

  • Faktisk.no (31.08.2020): SIAN brente ikke Koranen på demonstrasjonen i Oslo i helgen. https://www.faktisk.no/artikler/26l/sian-brente-ikke-koranen-pa-demonstrasjonen-i-oslo-i-helgen

Bilet- og videorettar:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. NRK
    4. FN
    5. Getty Images
    6. Sébastien Amiet (CC BY 2.0) 
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images