Ingen svarer Vilde
I dag skal vi være med Vilde på vei til skolen. Det er en tung morgen, som vi alle kan ha. Vi fortsetter å øve oss på å forstå følelsene.
Vilde gruer seg. En million flere steiner enn i går, og dagen før det, ligger i magen og gnurer og gnisser mot hverandre. Bråker sånn at hun ikke kan tenke klart. Hun forsøker å gå så sakte hun bare kan, for når hun kommer rundt hjørnet på lekeplassen kan hun se krysset der følgegruppa skal møtes.
Hun skynder seg å tenke, prøver å finne på noe morsomt eller smart å si, sånn at de andre skal legge merke til henne, men tankene går så fort at oppi hodet blir alt bare grøt. Tenk om hun sier noe dumt? Og de andre ler av henne?
Illustrasjon av å grue seg
Bakgrunn i gult hjernemønster
Vilde skulle så gjerne ha turt å si det med maisen. Men hva om ingen hører henne? Eller enda verre: Hva om de hører henne, men ikke svarer? Vilde sier ingenting. Det virker ikke som om noen merker det, og etter hvert sakker hun lenger og lenger bak, så hun nesten ikke kan høre dem le lenger. Det virker ikke som om de merker det heller.
Jente som har plukket mais fra en åker
Fortell Hjernus om uken din
Siden vi mennesker synes det er lettere å fortelle om hyggelige ting enn vanskelige ting så kan du øve deg på å fortelle Hjernus om en av de mange gangene Den kloke hjalp deg. Skriv et par ord på tegningen.
Du må gjerne vise det til en voksen også.
Nysgjerrig?
Les mer om hvordan vi jobber for barns psykiske helse
Forfatter: Kaja Kvernbakken / Hjernelæring
Illustrasjoner: Hjernelæring / Getty Images