En ny tid i Persia
Midt på 1800-tallet var det store forandringer i Persia, det som er Iran i dag. Religionen islam var viktig i samfunnet, men det var store forskjeller mellom folk. Mange mennesker var fattige analfabeter. Kvinner hadde få rettigheter, mens religiøse ledere var de som bestemte.
I dette samfunnet var det mange som drømte om en tro som kunne samle, og ikke splitte folk.
En av disse var en gutt i byen Shiraz. Han kalte seg Báb, som betyr porten, og mente at Gud snart ville sende en ny profet for en ny tid. Han sa at folk skulle forberede seg på en ny tid med fred, kunnskap og rettferdighet.
Det var mange som fulgte Báb, men myndighetene satte ham i fengsel og han ble henrettet i 1850. Likevel spredte budskapet hans seg.
En av de som hørte på Báb, var Bahá’u’lláh, en utdannet og respektert adelsmann fra Teheran. Også han ble satt i fengsel.
I fengselet erklærte Bahá’u’lláh at han var den profeten som Báb hadde varslet. Han hadde en idé som var radikal for sin tid – at hele menneskeheten er én familie, og at alle religioner springer ut fra samme guddommelige kilde.
«Jorden er bare ett land, og menneskene dets borgere.»
– Bahá’u’lláh
Dette er det viktigste i Bahá’í-troen, en verdensreligion som i dag finnes på alle kontinenter.