De aller første bosetterne

Ville du bodd i et hus laget av gjørme tørket i sola? Sannsynligvis ikke. Men de første bosetterne måtte ta til takke med det. Fra å være nomader, alltid på jakt etter mat, begynte de første menneskene å bosette seg permanent for mer enn 10 000 år siden.

Accessibility icon De aller første bosetterne

Yngre steinalder

De første menneskene vandret fra sted til sted på jakt etter mat og vann. Små grupper laget seg enkle bosteder i huler eller under fjellhyller, og dro videre i takt med årstidene eller for å følge etter dyreflokkene de jaktet på. Slik levde menneskene i mange tusen år, helt til de begynte å dyrke jorda for rundt 12 000 år siden. Da begynte en ny tid som vi kaller den yngre steinalderen.

Mesolithic man, gathering around fire in family groups and building dwellings

De første husene

Da folk oppdaget at de kunne dyrke mat og holde husdyr, begynte de å bygge hus og bo fast på ett sted. Husene ble bygd av alle slags ting fra naturen, men oftest leire. En blanding av leire, halm og kumøkk ble klint på et flettverk av kvister – det ga sterke, tette vegger som holdt de som bodde der varme og tørre. Der det ikke fantes trær, for eksempel på Orknøyene, ble både hus og møbler bygd av stein.

Neolithic house
Neolithic house

De første byene

Byen Çatalhöyük i Tyrkia er bygd av murstein laget av gjørme som fikk tørke i sola. Dette er en av de største bosettingene som er oppdaget. Her har det trolig bodd 8000 mennesker. Husene lå nær myrområder der folk hentet vann og leire til å bygge med. Å bo så mange sammen beskyttet dem mot fiender, og folk kunne dele på arbeidet.

⬅  Çatalhöyük er på UNESCOs verdensarvliste, og er i dag et område der mange arkeologer driver med utgravinger.

Çatalhöyük er på UNESCOs verdensarvliste, og er i dag et område med høy arkeologisk aktivitet
Çatalhöyük er på UNESCOs verdensarvliste, og er i dag et område med høy arkeologisk aktivitet

Hardt byliv i Çatalhöyük

Çatalhöyük var en av verdens første byer, men innbyggerne oppførte seg ikke spesielt bra. Byen ble overbefolket, og det førte til vold. På hodeskaller har man funnet slagskader og brudd som har grodd. Mange av ofrene var kvinner. Leirkuler funnet på stedet ser ut til å passe til skadene, og de kan ha blitt brukt som kuler i en sprettert. Det at folk og dyr bodde så tett, kan også ha gitt økt fare for sykdommer.

Illustrasjon av Çatalhöyük
Illustrasjon av Çatalhöyük

Grunnlaget for sivilisasjonen

Livet var fortsatt ganske enkelt i steinalderbyene, men folk likte å leve på denne måten, og det skulle legge grunnlaget vårt samfunn slik vi kjenner det.

Skara Brae er en forhistorisk bosetning i Bay of Skaill på vestkysten av øya Mainland på Orknøyene, Skottland
Skara Brae er en forhistorisk bosetning i Bay of Skaill på vestkysten av øya Mainland på Orknøyene, Skottland

Dagliglivet

Håndarbeid:
Stoffer til klær og tepper ble vevd på gulvvev. Matter ble vevd av siv.

Begravelser hjemme:
Folk begravde de døde under gulvet i huset sitt.

De første bøndene:
De brukte det meste av tida på å dyrke jorda, men sanket også frukt.

Byggematerialer:
Husene ble bygd av leire som tørket og hardnet i sola. Veggene var 50 centimeter tykke og over 2 meter høye.

Matlaging:
Bålet lå ved inngangen i taket, så røyken kunne sive ut. Dette «skitne» området var adskilt fra husets rene område.

Kjøtt:
Sauer, geiter og etter hvert også kuer og okser ble temmet og ga både kjøtt, ull og melk.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Kilder:

  • Historien om mennesket – Junior (2020)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images