Yngre steinalder

De første menneskene var nomader som vandret fra sted til sted på jakt etter mat og vann. Små grupper laget seg primitive tilholdssteder i huler eller under hellere, og dro videre i takt med årstidene eller for å følge etter dyreflokkene de jaktet på. Slik levde menneskene i tusenvis av år, helt til de begynte å dyrke jorda for rundt 12 000 år siden. Da begynte en ny tid – yngre steinalder (neolittisk tid).

Mesolithic man, gathering around fire in family groups and building dwellings

De første husene
Da folk oppdaget at de kunne dyrke nyttevekster og holde husdyr, begynte de å bygge hus og bosette seg fast. Husene ble bygd av alle slags tilgjengelige naturmaterialer, men oftest leire. En blanding av leire, halm og kumøkk ble klint på et flettverk av kvister – det ga sterke, tette vegger som holdt beboerne varme og tørre. Der det ikke fantes trær, for eksempel på Orknøyene, ble både hus og møbler bygd av stein.

Neolithic house

De første byene
Çatalhöyük i Tyrkia er bygd av murstein laget av gjørme som fikk tørke i sola. Dette er en av de største bosettingene som er oppdaget. Her har det trolig bodd 8000 mennesker. Husene lå nær myrområder der folk hentet vann og byggematerialer. Å bo så mange sammen ga beskyttelse mot fiender, og folk kunne dele på arbeidet og delta i felles ritualer.

⬅  Çatalhöyük er på UNESCOs verdensarvliste, og er i dag et område med høy arkeologisk aktivitet.

Çatalhöyük er på UNESCOs verdensarvliste, og er i dag et område med høy arkeologisk aktivitet

Hardt byliv i Çatalhöyük
Çatalhöyük var kanskje et godt eksempel på tidlig bosetting, men innbyggerne var slett ikke eksemplariske. Det ble overbefolket, og det førte til vold. På hodeskaller har man funnet slagskader og brudd som er leget. Mange av ofrene var kvinner. Leirkuler funnet på stedet ser ut til å passe til skadene, og kan ha blitt brukt som kuler i en sprettert. Det at folk og dyr bodde så tett, kan også ha gitt økt risiko for sykdommer.

Çatalhöyük var en av verdens første byer. Innbyggerne der opplevde samme type problemer som alle andre mennesker som lever i store grupper på et lite område over lengre tid. Slik ble bosettingen en slags prototype for våre byer i dag.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Illustrasjon av Çatalhöyük

Grunnlaget for sivilisasjonen
Livet var fortsatt ganske primitivt i steinalderbyene, men folk trivdes i bymiljøet – det som skulle legge grunnlaget for sivilisasjonen slik vi kjenner den.

Skara Brae er en forhistorisk bosetning i Bay of Skaill på vestkysten av øya Mainland på Orknøyene, Skottland

Dagliglivet

Håndarbeid
Tekstiler til klær og tepper ble vevd på gulvvev. Matter ble vevd av siv.

Begravelser hjemme
Folk begravde de døde under gulvet i huset sitt.

De første bøndene
De brukte mesteparten av tida på å dyrke jorda, men sanket også frukt.

Byggematerialer
Husene ble bygd av leire som tørket og hardnet i sola. Veggene var 50 centimeter tykke og over 2 meter høye.

Matlaging
Ildstedet lå ved inngangen i taket, så røyken kunne sive ut. Dette «skitne» området var adskilt fra husets rene sone.

Kjøtt
Sauer, geiter og etter hvert også kveg ble temmet og ga både kjøtt, ull og melk.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Kilder:

  • Historien om mennesket – Junior (2020)
    Orage Forlag AS