De aller første bosetterne
Ville du bodd i et hus laget av gjørme tørket i sola? Sannsynligvis ikke. Men de første bosetterne måtte ta til takke med det. Fra å være nomader, alltid på jakt etter mat, begynte de første menneskene å bosette seg permanent for mer enn 10 000 år siden.
Yngre steinalder
De første menneskene var nomader som vandret fra sted til sted på jakt etter mat og vann. Små grupper laget seg enkle tilholdssteder i huler eller i ly for regnet, og dro videre i takt med årstidene eller for å følge etter dyreflokkene de jaktet på. Slik levde menneskene i tusenvis av år, helt til de begynte å dyrke jorda for rundt 12 000 år siden. Da begynte en ny tid – yngre steinalder, også kalt neolittisk tid.
De første husene
Da folk oppdaget at de kunne dyrke mat og holde husdyr, begynte de å bygge hus og bosette seg fast. Husene ble bygd av alle slags naturmaterialer, men oftest leire. En blanding av leire, halm og kumøkk ble klint på et flettverk av kvister – det ga sterke, tette vegger som holdt beboerne varme og tørre. Der det ikke fantes trær, for eksempel på Orknøyene, ble både hus og møbler bygd av stein.
Neolithic house
De første byene
Çatalhöyük i Tyrkia er bygd av murstein laget av gjørme som fikk tørke i sola. Dette er en av de største bosettingene som er oppdaget. Her har det trolig bodd 8000 mennesker. Husene lå nær myrområder der folk hentet vann og byggematerialer. Å bo så mange sammen ga beskyttelse mot fiender, og folk kunne dele på arbeidet og delta i felles ritualer.
⬅ Çatalhöyük er på UNESCOs verdensarvliste, og er i dag et område der mange arkeologer driver med utgravinger.
Çatalhöyük er på UNESCOs verdensarvliste, og er i dag et område med høy arkeologisk aktivitet
Hardt byliv i Çatalhöyük
Çatalhöyük var kanskje et godt eksempel på tidlig bosetting, men innbyggerne oppførte seg ikke spesielt bra. Byen ble overbefolket, og det førte til vold. På hodeskaller har man funnet slagskader og brudd som har grodd. Mange av ofrene var kvinner. Leirkuler funnet på stedet ser ut til å passe til skadene, og de kan ha blitt brukt som kuler i en sprettert. Det at folk og dyr bodde så tett, kan også ha gitt økt fare for sykdommer.
Çatalhöyük var en av verdens første byer. Innbyggerne der opplevde samme type problemer som alle andre mennesker som lever i store grupper på et lite område over lengre tid. Slik ble bosettingen en slags forløper for våre byer i dag.
1 / 2
Illustrasjon av Çatalhöyük
Grunnlaget for sivilisasjonen
Livet var fortsatt ganske enkelt i steinalderbyene, men folk likte å leve på denne måten, og det skulle legge grunnlaget for vårt samfunn slik vi kjenner det.
Skara Brae er en forhistorisk bosetning i Bay of Skaill på vestkysten av øya Mainland på Orknøyene, Skottland
Dagliglivet
Håndarbeid: Stoffer til klær og tepper ble vevd på gulvvev. Matter ble vevd av siv.
Begravelser hjemme: Folk begravde de døde under gulvet i huset sitt.
De første bøndene: De brukte mesteparten av tida på å dyrke jorda, men sanket også frukt.
Byggematerialer: Husene ble bygd av leire som tørket og hardnet i sola. Veggene var 50 centimeter tykke og over 2 meter høye.
Matlaging: Ildstedet lå ved inngangen i taket, så røyken kunne sive ut. Dette «skitne» området var adskilt fra husets rene sone.
Kjøtt: Sauer, geiter og etter hvert også kveg ble temmet og ga både kjøtt, ull og melk.
1 / 3
Papirbakgrunn 8
Kilder:
- Historien om mennesket – Junior (2020)
Orage Forlag AS
- Çatalhöyük Research Project (17.07.2020)
http://www.catalhoyuk.com/
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
