Den norske teknologireisen

I dag er Norge et rikt og teknologisk land, men slik har det ikke alltid vært. Mange har lært at Norge var et av Europas fattigste land for 150 år siden, men stod det virkelig så dårlig til i Norge som vi har trodd?

Oljeplattform i Nordsjøen
Oljeplattform i Nordsjøen

Metallringen som endret verden

Teknologi er utvikling av nyttige hjelpemidler som hjelper oss i arbeid og fritid.

Stigbøylen er et eksempel på gammel teknologi. Det er ikke en norsk oppfinnelse, men den kom til Norge på 900-tallet. Med stigbøylen var det lettere å holde seg på hesten, og soldater som red kunne slåss enda bedre. De fikk større kontroll på hesten og våpnene sine. Dermed fikk de en fordel som avgjorde mange kriger, og krig forandrer verden på godt og vondt.

Foten til en ridder i rustning som er stukket inn i en stigbøyle.
Foten til en ridder i rustning som er stukket inn i en stigbøyle.

Fra vikingskip til oljeplattformer

Norge er et land der landskapet byr på store utfordringer. Det er høye fjell, lite dyrkbar jord og en lang kystlinje. De som bosatte seg her for mange tusen år siden, måtte være kreative for å overleve. Ikke minst når de skulle seile på havet.

Norske vikingskip var blant de beste fartøyene på havet. Skipene var så smart bygget at vikingene kunne seile på handelsreiser og utforske store deler av verden. Teknologien gjorde at Norge ble en rik og mektig nasjon i perioden 800-1000 e.Kr.

I moderne tid er Norge blitt et oljeland. Denne ressursen har gjort at vi er blant verdens rikeste land. For å bygge oljeplattformer kreves teknologi i verdensklasse, og det har vi. Olje og teknologi har gjort Norge til et av de beste land å bo i.

Innimellom disse to epokene, vikingtiden og oljetiden, var livet slitsomt og krevende – spesielt for de fattige.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Vikingskip på vannet i et mystisk slør av tåke.
Vikingskip på vannet i et mystisk slør av tåke.

Norge før 1800-tallet

På 1500- og 1600-tallet drev mange med utvinning av kobber og jern. 

Mye av bergverksteknologien kom fra Tyskland. Metallet ble blant annet brukt til redskap for jordbruk og matlaging, og til mynter og våpen. 

Men de fleste i Norge var bønder og fiskere. Det var store forskjeller på rik og fattig, og de fleste levde fra hånd til munn.

Gammel gruve med tømmerstokker som støtter opp taket.
Gammel gruve med tømmerstokker som støtter opp taket.

Industri med hjelp fra England

På midten av 1800-tallet kom de første fabrikkene til Norge. 

Folketallet vokste, og man trengte klær og andre ting økte raskt. Regjeringen trodde ikke at norske fabrikker kunne levere så mye som det var behov for. Likevel ga ikke fabrikkeierne opp. De leide inn teknologi og eksperter fra England.

Folk trengte mer enn bare klær og ting til familien. Det var stor etterspørsel etter jordbruksutstyr av jern. 

Jordsmonnet mange steder i landet var krevende, på grunn av mye stein. Redskapene måtte derfor tåle ganske mye.

I hovedstaden Christiania ble det bygget veldig mange fabrikker langs Akerselva. Elva drev maskinene, og teknologien kom ofte fra England. Likevel gjorde norske oppfinnere, mange med utdannelse fra England, en stor innsats for å videreutvikle denne teknologien.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvinner jobber på fabrikk
Kvinner jobber på fabrikk

Jernbane og sagbruk

I 1854 fikk Norge sin første jernbane fra Kristiania til Eidsvoll. Lokomotivet ble drevet fremover av en dampmaskin. Mange båter ble også drevet av dampmaskiner. Flere og flere kjøpte slik teknologi, og mange fabrikker tjente mye penger.

Norge solgte mye tømmer til utlandet, og derfor ble det utviklet sagbruk mange steder i Norge. Dampmaskinene gjorde dette mulig. Mye av teknologien kom fra Tyskland og Sveits, men norske fabrikker laget også utstyr til sagbrukene.

📷  Prøvetur på jernbanen til Lillestrøm 4. juli 1853. Illustrasjonen er hentet fra boken «En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene» av Yngvar Nielsen,  utgitt av Gyldendal i 1910.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Norges første jernbane
Norges første jernbane

Norge – en industrinasjon

Mot 1900-tallet ble etterspørselen etter norsk tømmer, jern og fisk betydelig mindre. 

Norge hadde få dampskip og slet med å eksportere varer til utlandet. Det gikk for tregt med robåter og seilskuter. 

Jordbruket hadde teknologi som gjorde arbeidsdagen lettere, men fortsatt var det mye fysisk tungt arbeid. Selv om vi slet med mange ting, var Norge blitt en industrinasjon etter overgangen til 1900-tallet.

Tegning av en innhøstingsmaskin fra tidlig 1900-tall.
Tegning av en innhøstingsmaskin fra tidlig 1900-tall.

Hvalfangst

Det har pågått hvalfangst i over 10 000 år. Mot slutten av 1800-tallet fikk vi en mer moderne fangstmetode med ny teknologi. 

Det var Tønsberg-mannen Svend Foyn som oppfant «granatharpunen». Denne  eksploderte når den traff hvalen. 

På den måten fikk Foyn en teknologisk fordel som gjorde hvalfangst svært lønnsomt. På dette området lå Norge derfor langt foran andre land.

Sort hvitt tegning av hvalfangere som skyter med granatharpun på hval i urolig sjø.
Sort hvitt tegning av hvalfangere som skyter med granatharpun på hval i urolig sjø.

Sjokolade, fiskekroker og hermetikk

Fabrikkene vokste fordi folk fikk behov for flere ting. Kjeks fra Sætre, sjokolade fra Freia, spiker og fiskekroker fra Mustad og hermetikk fra Stavanger. Det var også stort behov for harpuner til hvalfangst og geværer til jakt. Det var ny teknologi som gjorde alt dette mulig.

Seks biter med sjokolade fra Freia der bitene har bilde av Freia-storken.
Seks biter med sjokolade fra Freia der bitene har bilde av Freia-storken.

Elektrisitet til folket

Norge var tidlig ute med å produsere strøm, siden vi hadde mange elver og fossefall. Det var billig å produsere elektrisitet, og to tredeler av befolkningen hadde innlagt strøm i 1920. 

Det var ingen andre land i verden som hadde kommet så langt. Hammerfest var den første byen i Europa som fikk elektrisk strøm, allerede i 1890!

Hovedstaden var den første byen i Norden med elektrisk trikk, og før 1940 hadde 80 prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet. Denne teknologien endret Norge dramatisk. Vi hadde lært å utnytte naturkreftene til å produsere elektrisitet.

📷  Norges første trikk utenfor Stortinget i Oslo i 1894.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Norges første trikk på utsiden av Stortinget i 1894.
Norges første trikk på utsiden av Stortinget i 1894.

Norsk Hydro blir til

Planter trenger nitrogen for å vokse, og de får det fra jorden. Når dyr eller planter dør, eller når vi bruker husdygjødsel, får jorden nitrogen. 

Noen ganger bruker folk også en spesiell type gjødsel kalt salpeter eller kaliumnitrat. 

På 1800-tallet vokste befolkningen på jorda kraftig, og folk var redde for at vi skulle gå tom for salpeter og at det skulle bli matvaremangel. Spesielt fordi mye av salpeteren ble importert fra Chile. De var bekymret for at vi ikke skulle ha nok gjødsel til å dyrke mat.

Egentlig trenger man ikke reise helt til Chile for å finne nitrogen. Lufta rundt oss har nesten 80 % nitrogen. Derfor lette folk etter måter å fange dette nitrogenet på. 

I Norge fant forskeren Kristian Birkeland og hans partner Sam Eyde en måte å fange nitrogen fra lufta ved hjelp av elektrisitet. 

📷  Gammel demning på Notodden fra Norsk Hydros første fabrikk i 1905.

De startet et firma, Norsk Hydro, i 1905 for å lage denne nye typen gjødsel. Det første store anlegget for å lage kunstgjødsel ble laget i Notodden. 

Dette var med på å øke avlingene over hele verden, siden bønder kunne bruke det nye gjødselet i stedet for det gamle.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Gammel demning på Notoden fra Norsk hydro sin første fabrikk fra 1905.
Gammel demning på Notoden fra Norsk hydro sin første fabrikk fra 1905.

Norge blir en oljenasjon

  1. verdenskrig skapte enorm etterspørsel etter råvarer til krigsmateriell. Samtidig ble det stor arbeidsledighet og mangel på det meste. 

Det tok tid før Norge kom seg etter fem år med tysk okkupasjon, for mye av landet måtte gjenoppbygges. Først da vi fant olje i Nordsjøen i 1969, skulle Norge bli et av verdens rikeste land. Siden den dagen har Norge opplevd et teknologisk oljeeventyr.

Datamaskinene overtar

De første datamaskinene dukket opp på slutten av 1940-tallet. Ingen kunne vite hvor avhengige vi skulle bli av data. 

Norge var det første landet utenfor USA som koblet seg på et datasystem som overførte filer mellom datamaskiner. Dette systemet fikk navnet Internett i 1974. Det ble stort sett brukt innen forskning og i militæret. 

På 1990-tallet ble det vanlig med datamaskin hjemme og på arbeidsplassen.

Teknologien innen data utvikles raskt. «Det som var nytt i går, er gammelt i dag». 

Internett har gjort det mulig å kommunisere og handle på nett over hele verden. Men det er også bærekraftig. Bare tenk på alle de digitale møtene som ble gjennomført under pandemien. Da sparte vi klimaet for mange forurensende fly- og bilturer.

📷  Datamaskiner fra 1980-tallet.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
To gamle datamaskiner fra 1980-tallet stående på et skrivebord på et kontor.
To gamle datamaskiner fra 1980-tallet stående på et skrivebord på et kontor.

Teknologi avgjør vår fremtid

Det landet som ligger på topp innen innovasjon og teknologi er Sveits. Etter Sveits kommer Sverige, USA, Storbritannia og Singapore. 

Norge er også kjent for å bruke mye teknologi. Ikke fordi vi selv skaper så mye ny teknologi, men fordi vi utnytter den teknologien som finnes.

For å utvikle oss må vi forstå hvordan teknologi kan skapes og utnyttes. 

Grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter må sammen med næringslivet skape interesse for teknologi. 

Verden vil sannsynligvis ikke bli noe mindre teknologisk, derfor må vi forstå nødvendigheten av teknologi.

Norge startet sin teknologireise i vikingtiden, men reisen er på langt nær slutt. Den vil fortsette videre inn i fremtiden.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tre skoleelever sitter ved tre PC-er med blå frakker og VR-briller.
Tre skoleelever sitter ved tre PC-er med blå frakker og VR-briller.

Kilder:

  • Gursli-Berg, Gunhild; Rosvold, Knut A.: teknologi i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet     28. april 2022 fra https://snl.no/teknologi
  • Rossen, Eirik; Dvergsdal, Henrik; Hannemyr, Gisle; Busch, Peter André: datamaskinens historie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. mai 2022 fra https://snl.no/datamaskinens_historie
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Yngvar Nielsen
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Shyamal
    10. Ukjent / Norsk folkemuseum (CC BY-SA 3.0)
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Getty Images