El Niño og La Niña
Hvert tredje til sjuende år endrer Stillehavet rytme. Havet blir enten uvanlig varmt eller kaldt, og dette kan påvirke været over hele verden. Vi kaller det El Niño og La Niña. Dette påvirker klima, økosystemer og menneskeliv – også langt utenfor tropene.
Når havet styrer været
Noen år blir været annerledes enn det pleier. Regnet uteblir der det vanligvis øser ned, mens tørre områder plutselig rammes av flom. Havet blir varmere, fiskebestandene endrer seg, og det oppstår flere og kraftigere stormer.
Bak disse globale værforstyrrelsene finner vi to viktige klimafenomener: den varme El Niño og den kalde La Niña. De er to sider av et system som kalles El Niño–Southern Oscillation, forkortet til ENSO. Dette systemet handler om hvordan havet og atmosfæren påvirker hverandre, og det er viktig for vær og klima over hele jorda.
Når ENSO endrer seg, påvirker det både havstrømmer, nedbør og temperaturer i mange deler av verden. Derfor sier vi at El Niño og La Niña er blant de viktigste klimafenomenene vi har.
Luftfoto av havbølger. Blå vannbakgrunn
Hvor ofte skjer El Niño og La Niña – og hvor lenge varer de?
El Niño og La Niña oppstår i Stillehavet, rundt ekvator mellom Sør-Amerika og Asia. Her er havet og atmosfæren tett koblet sammen, og små endringer kan få store følger.
Vanligvis blåser passatvindene fra øst mot vest og skyver det varme overflatevannet bort fra Sør-Amerika, som skaper en oppvellingsone utenfor kysten av Peru og Chile. Dette gjør at kaldt og næringsrikt vann kan stige opp langs kysten, noe som gir gode forhold for fisk og liv i havet.
Men hvert tredje til sjuende år svekkes disse vindene og havvannet beveger seg i motsatt retning enn normalt. Da flytter det varme vannet seg tilbake mot Sør-Amerika, og havet der blir uvanlig varmt, dette er El Niño. Når vindene derimot blir sterkere enn normalt, skyves det varme vannet enda lenger vestover, og kaldt vann stiger opp fra dypet, enda kraftigere enn i normaltilstanden. Dette kalles La Niña.
Begge fasene varer vanligvis mellom ni og tolv måneder, men noen ganger kan de vare i opptil to år. De starter ofte om våren og når sitt høydepunkt rundt jul. Det er derfor El Niño har fått sitt navn, som betyr «Jesusbarnet» på spansk.
1 / 2
Hva er El Niño og La Niña egentlig?
El Niño og La Niña handler om hvordan temperaturen i havet utenfor Sør-Amerika endrer seg, og hvordan dette påvirker været over store deler av verden.
Når El Niño oppstår, blir havoverflaten i den østlige delen av Stillehavet mye varmere enn normalt. Det varme vannet gjør at mer fuktig luft stiger opp, og dette flytter regnet til nye områder. Noen steder får flom, mens andre opplever tørke. Sørøst-Asia og Australia er blant de som ofte rammes av tørke under El Niño.
La Niña er motsatt. Da blir havet kaldere enn normalt, og vinden som blåser over Stillehavet blir sterkere. Det kalde vannet stiger opp fra dypet og bringer med seg næringsstoffer. La Niña kan derfor beskrives som en forsterkning av normalfasen i Stillehavet – det vanlige mønsteret med øst–vest-vinder og oppvelling, bare sterkere enn normalt. Dette gir tørke i Sør-Amerika, mens land som Indonesia og Australia får mer regn og risiko for flom.
Selv små endringer i havtemperaturen i dette området kan få store følger, fordi Stillehavet dekker en tredel av jordas overflate. Derfor sier forskere at ENSO er en global pendel, en slags rytme der hav og atmosfære påvirker hverandre, og hele klimasystemet følger med.
1 / 2
Konsekvenser for været på kloden
El Niño og La Niña påvirker ikke bare havet, de endrer også værmønstre over hele verden. Når El Niño oppstår, blir store deler av Stillehavet varmere enn vanlig. Det varme havet gir fra seg mer energi til atmosfæren, og dette fører til høyere temperaturer globalt.
I Australia, Indonesia og Sør-Amerika kan El Niño føre til tørke, hetebølger og skogbranner. Samtidig får deler av USA gjerne mer regn om vinteren, og nordlige områder kan få mildere klima.
La Niña har motsatt effekt. Da blir havet kaldere, og det kan føre til lavere temperaturer globalt. Land som Indonesia, Filippinene og Øst-Afrika får mer regn, mens Atlanterhavet opplever flere og sterkere orkaner.
Selv i Norge kan vi merke disse endringene indirekte. Under La Niña har enkelte vintre vært preget av stabilt høytrykk og kaldt vær i Europa.
Spor fra fortiden – hva forteller paleoklima?
For å forstå hvordan klimaet har endret seg gjennom tidene, bruker forskere naturens egne arkiver. Disse gir oss spor fra fortiden, altså paleoklima, og hjelper oss å se hvordan El Niño og La Niña har påvirket jorda i tusenvis av år.
Sedimentkjerner
Sedimentkjerner fra innsjøer og havbunn inneholder lag med sand, leire og organiske rester som har samlet seg over tid. Ved å analysere disse lagene kan forskerne finne ut hvordan temperatur, vind og havstrømmer har vært tidligere.
Koraller
Koraller vokser lagvis og tar opp stoffer fra sjøvannet mens de dannes. Forholdet mellom ulike oksygenisotoper i korallene viser om havet var varmt eller kaldt da de vokste, og dette gir spor etter tidligere ENSO-hendelser.
Iskjerner
Iskjerner fra Grønland og Antarktis inneholder luftbobler fra fortiden. Disse gir informasjon om gamle nivåer av drivhusgasser og temperaturer, og gjør det mulig å sammenligne naturlige ENSO-svingninger med dagens situasjon.
Alderen på et isfjell kan bestemmes av lagene - hvert lag representerer et år - isfjell i antarktiske farvann nær en øy i Sør-Georgia
Eksistert i minst 11 000 år
Forskning på disse arkivene viser at El Niño og La Niña har eksistert i minst 11 000 år. I varme perioder var de svakere og sjeldnere, mens de i kaldere tider var kraftigere og oftere. I dag skjer endringene raskere, og det kan gjøre ENSO-hendelser mer intense enn før.
ENSO i et varmere klima
Når havet blir varmere, skjer det mer enn bare en økning i temperatur. Varmt hav gir mer energi og fuktighet til atmosfæren, og dette kan føre til kraftigere værhendelser. Forskere kaller dette en sterkere hydrologisk respons. Det innebærer kraftigere regn, fordampning og flom.
Under El Niño kan det varme havet føre til store mengder regn langs kysten av Sør-Amerika, mens tørken i Indonesia og Australia kan vare i flere måneder. Når La Niña oppstår, blir havet kaldere, og regnsonene flytter seg vestover. Det gir flom i noen områder og tørke i andre.
Forskere tror at klimaendringene kan gjøre både El Niño og La Niña mer ekstreme i framtiden. Det betyr ikke nødvendigvis at de skjer oftere, men at konsekvensene blir større. Steder som allerede har mye regn, kan få enda mer, og områder som sliter med tørke, kan bli enda tørrere.
1 / 2
skyer stiger over skogen. vær med høy luftfuktighet. tåkete atmosfære. mystisk naturbakgrunn om morgenen
Hvordan oppdages og varsles ENSO?
For å forstå og varsle El Niño og La Niña, må forskerne følge nøye med på både havet og atmosfæren. Dette gjøres ved hjelp av et stort nettverk av måleinstrumenter, både på havoverflaten og i verdensrommet.
I Stillehavet ligger det bøyer som måler temperatur, saltinnhold, vind og lufttrykk. Disse sender data i sanntid, slik at forskerne kan se hvordan forholdene endrer seg. I tillegg bruker man satellitter som overvåker havoverflatetemperatur og vindmønstre fra rommet.
Alle disse målingene blir kontinuerlig lagt inn i datamodeller som simulerer hvordan hav og atmosfære utvikler seg. Det gjør at beregningene blir mer nøyaktige.
Likevel er det vanskelig å forutsi ENSO, spesielt om våren. Da er samspillet mellom hav og atmosfære i Stillehavet ustabilt, og små endringer kan avgjøre hvilken retning utviklingen tar. Dette kalles «spring predictability barrier». For å få bedre varsler bruker forskerne flere modeller samtidig. Når mange modeller viser samme utvikling, vet man mer om sannsynligheten for at El Niño eller La Niña vil oppstå.
1 / 2
Marine økosystemer i ubalanse
Når havtemperaturen i Stillehavet endrer seg under El Niño og La Niña, vil ikke bare været, men også naturen og menneskene som lever i den, merke det. Selv små temperaturendringer kan få store følger for livet i havet og på land.
Under El Niño blir det mindre oppvelling av kaldt og næringsrikt vann utenfor Sør-Amerika. Dette vannet gir vanligvis liv til plankton, som er mat for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Når planktonmengden faller, trekker fiskebestandene mot kjøligere områder, og hele næringskjeden forstyrres. Fisket kan kollapse, og lokalsamfunn som er avhengige av denne fisken, rammes hardt.
Korallrev er også sårbare. Når havet blir for varmt, mister korallene de små algene som gir dem farge og næring. Dette kalles korallbleking. Hvis temperaturen er seg høy over tid, kan korallene dø, og tusenvis av arter mister leveområdene sine.
1 / 2
ENSO og ekstremvær på land
På land påvirker ENSO nedbør og temperatur i tropiske områder. El Niño gir ofte tørke i Indonesia, Australia og deler av Sør-Amerika, noe som øker risikoen for skogbranner og skader jordbruket. Samtidig kan andre områder, som Øst-Afrika og vestkysten av Sør-Amerika, få ekstremt mye regn og flom.
La Niña snur på dette mønsteret. Da får noen av de tørre områdene flom, mens andre opplever uvanlig kalde og tørre forhold.
Konsekvenser for menneskers helse
Disse endringene påvirker også helsen til mennesker. Under El Niño øker risikoen for vannbårne sykdommer som kolera og hepatitt, særlig i områder med flom og dårlig vannkvalitet. Tørke og hete kan føre til luftveissykdommer og underernæring.
La Niña kan gi vedvarende regn og høy luftfuktighet, som gjør det lettere for sykdommer som malaria og denguefeber å spre seg.
Advarselsskilt på slitt murvegg som varsler om mulig forurenset vann, det står: «FARE: Vannet kan være forurenset. Ikke drikk».
Helse og samfunn i et klima i endring
I mange deler av verden forsterker ENSO effektene av et klima som allerede er i endring. Når ekstremvær blir vanligere, får det store konsekvenser for både natur og mennesker. Samtidig gir bedre forståelse av ENSO mulighet for å varsle slike hendelser tidligere, slik at vi kan beskytte liv og helse.
Kunnskap, varsling og beredskap
Når forskere klarer å varsle at El Niño eller La Niña er på vei, gir det land og lokalsamfunn en viktig mulighet til å forberede seg. Med god kunnskap og tidlig varsling kan man redusere skader og beskytte både mennesker og natur.
I land som Peru, Kenya og Indonesia kan myndighetene sette inn tiltak før ekstremværet rammer. De kan lagre mat, sikre vannforsyning, planlegge avlinger og styrke helsetjenestene. Slik kan samfunnet stå bedre rustet mot tørke, flom og sykdom.
Også i Norge følger forskere på Meteorologisk institutt og Bjerknessenteret med på ENSO og hvordan det påvirker værmønstre her hos oss. Et sterkt El Niño-år kan gi mildere vintre og mer nedbør, mens La Niña ofte henger sammen med høytrykk og kaldere perioder i Nord-Atlanteren.
Denne kunnskapen brukes i sesongvarsling, altså vurderinger av hvordan kommende årstider kan bli. Det gir bedre grunnlag for planlegging i både landbruk, energiforsyning og beredskap.
1 / 2
Et klima i balanse – eller på vippen?
El Niño og La Niña viser oss hvor følsomt jordas klimasystem egentlig er. Når temperaturen i havet endrer seg med bare noen få grader, påvirker det været over hele kloden. Det er som om havet har sin egen rytme, og når den endres, følger atmosfæren med.
Vi kan ikke kontrollere disse naturlige svingningene, men vi kan lære å forstå dem. Jo mer vi vet om hvordan ENSO fungerer, desto bedre kan vi forutsi hva som kommer. Kunnskap om El Niño og La Niña gir ikke bare bedre værvarsler, men også innsikt i hvordan hav, luft og klima henger sammen.
I en tid med raske klimaendringer blir denne kunnskapen ekstra viktig. Den hjelper oss å planlegge, beskytte naturen og ta vare på mennesker. Når havet endrer pusterytme, påvirker det ikke bare bølgene og været, det påvirker fremtiden vi deler.
Kilder
- Bjerknessenteret for klimaforskning. (2024). El Niño og La Niña – globalt klima i ubalanse. Hentet fra https://www.bjerknes.uib.no
- CICERO Senter for klimaforskning. (2023). Hva er El Niño og La Niña? Hentet fra https://cicero.oslo.no
- FNs klimapanel (IPCC). (2021). Climate Change 2021: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press.
- Meteorologisk institutt. (2023). El Niño og La Niña – hva skjer i Stillehavet? Hentet fra https://www.met.no
- National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). (2024). El Niño and La Niña (ENSO) Explained. Hentet fra https://www.climate.gov
- NASA Earth Observatory. (2024). El Niño and La Niña: Pacific Ocean Climate Patterns. Hentet fra https://earthobservatory.nasa.gov
- World Meteorological Organization (WMO). (2023). El Niño/La Niña Updates and Global Impacts. Hentet fra https://public.wmo.int
- World Health Organization (WHO). El Niño Southern Oscillation (ENSO). Hentet fra https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/el-nino-southern-oscillation-(enso) Verdens helseorganisasjon
- Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO). ENSO effects on fisheries and aquaculture. Hentet fra https://www.fao.org/3/ca8348en/CA8348EN.pdf openknowledge.fao.org
- National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). El Niño & La Niña (El Niño–Southern Oscillation). Hentet fra https://www.climate.gov/enso climate.gov
- World Meteorological Organization (WMO). El Niño and climate change impacts slam Latin America and Caribbean. Hentet fra https://wmo.int/news/media-centre/el-nino-and-climate-change-impacts-slam-latin-america-and-caribbean-2023 World Meteorological Organization
- MDPI – Impacts of Strong ENSO Events on Fish Communities in an Offshore Ecosystem. Hentet fra https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10376808/ PMC
1 / 2
