Feminismens fanesaker

Tenk at jenter får lære det samme som gutter og velge de samme yrkene. Jenter får til og med bestemme over egen kropp! Vel, noe annet ville vært helt utenkelig for oss. Men at jenter skulle få samme muligheter og behandling som gutter, skjedde ikke av seg selv.

Accessibility icon Feminismens fanesaker

Kvinner reiser seg

Europa var i stor endring fra slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet. Nye, moderne tanker om frihet og likhet bredte om seg, og den teknologiske utviklingen raste fremover. Det endret mange sider av europeernes liv. Vanlige folk fikk etter hvert større frihet og mer makt. Bortsett fra kvinnene.

Deres stilling var som før – hun var mannens eiendom, og hennes fremste oppgave var fortsatt å føde barn. Mens kvinnene så utviklingen som pågikk utenfor kjøkkenvinduet sitt, begynte flere av dem å protestere mot denne urettferdigheten. De fant seg ikke i å være utestengt fra mennenes nye og moderne verden.

Dermed ble kvinnebevegelsen stiftet, en bevegelse som nå er verdensomspennende. Den kjempet og kjemper fortsatt for feminisme. Her skal vi ta for oss fem hovedområder for kvinnebevegelsen i Norge.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinnedag tog i Washington DC i 2018
Kvinnedag tog i Washington DC i 2018

Skolegang

Jenter fikk ikke samme undervisning som guttene, og de fikk heller ikke lov til å ta høyere utdanning. Ungdomsskolene var delt i gutteskoler og pikeskoler. Etter hvert åpnet gutteskolene opp for jenter. I Norge startet pioneren Ragna Nielsen den første skolen med fellesundervisning helt opp til såkalt artium, som ga adgang til høyere studier. Det var uhørt på den tiden at en kvinne drev en skole for både gutter og jenter. Cecilie Thoresen var den første kvinnelige studenten i Norge. Hun begynte på Universitetet i Oslo i 1882. I dag er det faktisk flere jenter enn gutter som studerer på høyskoler og universiteter.

Portrett av Ragna Nielsen. ⮕

Portrett av Ragna Nielsen
Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Ekteskap 

Kvinner fikk ikke bestemme over fremtiden sin, og det var forventet at hun giftet seg med en passende mann som familien fant til henne. Som gift var hun fortsatt umyndig, og mannen bestemte over henne på alle måter. Han bestemte for eksempel over barna, pengene hennes og om hun skulle ta arbeid utenfor hjemmet. Samfunnet var basert på at kona holdt seg hjemme og mannen tjente penger og bestemte. Det var en hard kamp for å bryte med denne gamle tradisjonen. Først på slutten av 1800-tallet fikk gifte kvinner bestemme over egen inntekt.

Camilla Collett ga ut romanen «Amtmannens døtre» i 1854. Historien om Sofie som lever i et ulykkelig «fornuftsekteskap», var en flammende forsvarstale for at kvinner måtte få lov til å vise og akseptere sine følelser og ha et kjærlighetsliv. Romanen forarget og begeistret leserne, og satte fyr i ekteskapsdebatten. Boka var et forvarsel om kvinnefrigjøringen som var i vente.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Portrett av Camilla Collett i 1893
Portrett av Camilla Collett i 1893

Arbeid

På begynnelsen av 1800-tallet arbeidet mange unge, ugifte kvinner som syersker eller tjenestepiker. Senere, da industrialiseringen skjøt fart, tok mange kvinner seg jobb på fabrikker, på kontorer og som sykepleiere. Uansett hva de jobbet med, var lønnen alltid dårligere enn menns lønn – som regel bare halvparten.

På fyrstikkfabrikkene i Oslo var forholdene elendige, og her jobbet mange kvinner med svært dårlig lønn. Dessuten var arbeidet helsefarlig. Fosforet som fyrstikkene ble laget av, kunne føre til forgiftning. Tenner og hud råtnet opp. Bare noe så enkelt som såpe og vann for å vaske av seg fosforet, fantes så å si ikke på fabrikkene. Til slutt streiket «fyrstikkpikene», og de fikk bred støtte i samfunnet. Folk ble forskrekket over hvor dårlige forhold kvinnene jobbet under, og det til luselønn. Det var begynnelsen på et opprør som senere skulle endre og bedre mange arbeidsforhold for kvinner – og menn.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinner jobber på fabrikk
Kvinner jobber på fabrikk

Kropp

Utover det å lage barn med sin ektemann skulle ikke kvinner ha et seksuelt liv. Jenter og kvinner skulle være uskyldsrene, holde beina samlet og oppføre seg sømmelig. Det vil si å gå i lange kjoler og slettes ikke ha flere seksualpartnere. Kvinner som ble oppfattet som «løse» og «egenrådige», opplevde å bli stemplet og utstøtt av samfunnet, med alvorlige følger. Samtidig kunne menn gjøre omtrent som de ville med sin seksualitet og kvinners kropper. De kunne ha mange forhold med kvinner og bruke prostituerte. Prostitusjon, som er salg av seksuelle tjenester, har holdt kvinner undertrykte til alle tider.

«Både porno og prostitusjon er salg av kvinnekroppen, og formidler et kvinnesyn som både opprettholder og forsterker kvinneundertrykkinga», sa Unni Rustad i et intervju i bladet Kvinnefront i 1980. Råderett over egen kropp har lenge vært en stor kampsak for kvinnebevegelsen. I dag er det straffbart å kjøpe sex, men ikke å selge sex. Å eie sin egen kropp og tenke at man er god nok, er også en del av denne kampen. Den pågår fortsatt i dag. Feministene kjemper blant annet for å akseptere kvinnekroppen slik den er, med hud, hår og alle slags fasonger. Ikke bare som en ting menn vil ha.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinnekroppen i neonlys
Kvinnekroppen i neonlys

Stemmerett

Å stemme ved demokratiske valg var på begynnelsen av 1800-tallet fortsatt en ganske ny tanke, og ikke alle menn hadde stemmerett. Man måtte være over 25 år og komme fra det øvre lag i befolkningen. Helt på slutten av århundret fikk nesten alle menn over 25 år stemmerett. Det ble kalt allmenn stemmerett, vel å merke unntatt de fattigste.

Stemmerett for kvinner var fortsatt en latterlig – og skremmende – tanke. Men det var noen kvinner som ikke fikk denne sprø tanken ut av hodet. I takt med at menn fikk sine rettigheter utvidet, ble protestene fra kvinnene stadig mer høylytte. De ønsket stemmerett på lik linje som menn. Dessuten hadde kvinner på dette tidspunktet oppnådd flere goder og rettigheter i samfunnet, som å studere, jobbe og drive butikk. De bidro til samfunnet, og kravet om å delta og påvirke presset seg frem.

Endelig, i 1913 ble det bestemt at kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn, takket være en gruppe ildsjeler som aldri tok nei for et nei. Da var Norge et av de første landene i verden som lot kvinner stemme ved valg.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Stortingsvalg, muligens Drammen, Buskerud, 1909. Ved dette valget kunne kvinner fra borgerskapet og middelklassen avgi stemme for første gang
Stortingsvalg, muligens Drammen, Buskerud, 1909. Ved dette valget kunne kvinner fra borgerskapet og middelklassen avgi stemme for første gang

Feminisme nå

I Norge i dag har jenter og kvinner stor frihet og mulighet til å bestemme over eget liv. Vi har kommet langt på 200 år. Norge er faktisk et av verdens mest likestilte land. Bravo! Og tusen takk, feminister!

Selv om mange kamper er vunnet, er det ikke dermed sagt at den feministiske bevegelsen er død – den er tvert imot i ferd med å reise seg med økende styrke.

Likestilling må forsvares igjen og igjen, og feminismen får stadig flere tilhengere. Et eksempel er #metoo-bevegelsen, som viste at jenter og kvinner i Norge fortsatt opplever trakassering og maktmisbruk. Stadig flere innser at feminisme er bra for hele menneskeheten, fordi feminister kjemper for at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter, uansett kjønn.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinnedagen markering
Kvinnedagen markering

Kilder:

  • Buregren, Sassa og Lindell, Elin: Feminisme pågår
    Omnipax. Oslo 2017.     

Bilde- og videorettigheter:

    1. Mobilus In Mobili (CC BY-SA 2.0)
    2. Getty Images / Asta Nørregaard (CC BY-SA 3.0 NO)
    3. Getty Images / Johan Gørbitz (CC BY-SA 3.0)
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
    7. GGAADD (CC BY-SA 2.0)
Close Icon

Loading...