Fest og feiring året rundt!

Vi mennesker har behov for å markere høytider og arrangere fest for å feire livets mange faser. Over hele verden feires og festes det, og det er helt forskjellige tradisjoner i de ulike landene. Det er store forskjeller bare her i Norden. Hver måned har sine markeringer og feiringer et eller annet sted i verden. La oss bli litt kjent med noe av det som skjer fra oktober til desember.

Hva skjer i januar, februar og mars?
Hva skjer i april, mai og juni?
Hva skjer i juli, august og september?
Ei jente prøver å ta et stort jafs av en helstekt kalkun.
Ei jente prøver å ta et stort jafs av en helstekt kalkun.

Ballongfestivalen

Ni dager i oktober avholdes den internasjonale ballongfestivalen i Albuquerque, New Mexico i USA. Her samles entusiaster for varmluftsballonger fra hele verden. Festivalen startet i 1972 med 13 varmluftsballonger. I dag er det verdens største varmluftsballongfestival med over 500 deltakere.

Spektakulært syn på himmelen

Det er en rekke arrangementer og konkurranser under festivalen, men den mest spektakulære er når alle deltakerne flyr opp i sine ballonger. I løpet av noen timer er hele himmelen fylt med hundrevis av varmluftsballonger.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Varmluftsballonger i ulike farger svever på himmelen.

Divali

Divali, også kalt dipavali, er en lysfest som feires i oktober – november. Festen er populær særlig i nordlige deler av India og i Nepal. Festen feires både av hinduer, sikher og jainer, og knyttes til ulike religiøse fortellinger og forestillinger. Lysets seier over mørket er festens sentrale symbolikk. Under Divali skal det være ekstra lykkebringende å gifte seg.

Lykkens gudinne ønskes velkommen

Divali feires tre netter på rad med stearinlys, oljelamper og fyrverkeri for å hilse Lakshmi, lykkens og rikdommens gudinne, velkommen. Hjemmene vaskes, dørene holdes åpne, og lys tennes for å invitere henne inn. Lysene skal også holde onde ånder borte.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung jente tenner lys og lager en fargerik og sirkelformet dekorasjon for å feire Divali.
Ung jente tenner lys og lager en fargerik og sirkelformet dekorasjon for å feire Divali.

Halloween

Halloween feires på kvelden 31. oktober. Halloween er en gammel tradisjon som handler om at de døde kommer inn i menneskenes verden på et bestemt tidspunkt og skaper mye frykt og uro. For å beskytte seg mot onde ånder tennes lykter og bål.

Knask eller knep

Da tradisjonen ble tatt med til Amerika på 1800-tallet av europeiske immigranter, utviklet tradisjonen seg videre. I dag er det vanlig at barn og unge kler seg ut, og mange går «knask eller knep» fra dør til dør for å be om godteri. Mange pynter med lykter og gresskar.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Les mer om Halloween
En dame åpner døra for en gjeng med barn og voksne som går knask eller knep på Halloween.
En dame åpner døra for en gjeng med barn og voksne som går knask eller knep på Halloween.

Dìa de los Muertos

Den 1. og 2. november feires Dìa de Muertos, som betyr «de dødes dag». Feiringen er en blanding av colombiansk og spansk kultur. De dødes dag er en stor festdag i Mexico, Spania og Sentral-Amerika. Den feires også i andre deler av verden.

De døde er æresgjester

Gamle myter forteller at på denne dagen er grensen mellom de dødes og de levendes verden opphevet. De dødes sjeler våkner opp og kommer tilbake til jorden for å spise, drikke og feste med familiene sine. De levende tar imot de døde som æresgjester til festen.

Ærer den døde med et alter

Det lages ofte et alter der det settes fram mat og drikke, leker og bilder av avdøde. Noen plasserer det ved den avdødes grav. Det er populært å pynte med oransje blomster, kalt magnolia, og gresskar. Et annet symbol som brukes, er hodeskallen, da i form av en maske. Det er også vanlig å lage kaker og annen bakst som ligner et skjelett. Barn går ofte utkledd og ber om godteri.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Jente med flosshatt og langt hår sminket som en fargerik hodeskalle.
Jente med flosshatt og langt hår sminket som en fargerik hodeskalle.

Yi Peng lanternefestival

Yi Peng lanternefestival feires nord i Thailand på den tolvte månedens fullmåne i månekalenderen. Festivalen er basert på buddhistiske og hinduistiske tradisjoner. Det tennes lys som plasseres ved inngangen til hjemmene, i templer og i butikker. Det er vanlig å pynte med kokosblader og blomster. Lysende lanterner slippes opp i himmelen. Å sende opp lanterner symboliserer at man frigjør negativ energi og at man ønsker lykke og hell for det nye året. Festivalen markerer også overgangen fra høst til vinter.

Røde og orange lanterner slippes opp i lufta.

Thanksgiving

Thanksgiving er en høsttakkefest som feires den fjerde torsdagen i november i USA, og den andre mandagen i oktober i Canada. Opprinnelig var dagen en feiring der man takket Gud for årets avling og andre av livets gaver i året som gikk. I dag har mye av den religiøse betydningen falt bort.

Stor familiefest

I dag er Thanksgiving en familiefest hvor det serveres kalkun, tranebærsaus og gresskarpai. En av de rareste tradisjonene er kanskje at den amerikanske presidenten hvert år «benåder» en kalkun. Det skjer under en høytidelig seremoni utenfor Det hvite hus i Washington D.C.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mor og datter forbereder en kalkun til Thanksgiving-middag med familien.
Mor og datter forbereder en kalkun til Thanksgiving-middag med familien.

Hanukka

Hanukka er en jødisk feiring i november/desember. Datoen varierer og settes ut fra den hebraiske kalenderen. Feiringen er til minne om da tempelet i Jerusalem ble gjeninnviet i år 165 f.Kr. Noen år før det hadde nemlig tempelet blitt plyndret og jødene blitt nektet adgang til sitt helligste hus. Under innvielsen ble det brukt en olje som skulle brenne i kun én dag, men som et mirakel brant den i hele åtte dager! Derfor feires Hanukka i åtte dager.

Åttearmet lysestake

Hver kveld tennes ett lys i den åttearmede lysestaken hanukkia, og man synger salmen Maoz Zur (O, min borg). Litt som en adventsstake der man tenner ett lys hver søndag i adventstiden. Mat og kaker kokes eller stekes i olje. Berlinerboller og potetpannekaker er spesielt populært. Det er vanlig at barna får penger eller gaver under feiringen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Les mer om jødedommen
Jødisk familie med mor, far og datter tenner en åttearmet lysestake som står på et festpyntet bord.
Jødisk familie med mor, far og datter tenner en åttearmet lysestake som står på et festpyntet bord.

Bodhi-dagen

Bodhi-dagen feires 8. desember og er en markering for buddhister med meditasjon, te og kaker, og tente lys. Noen oppsøker templer og andre hellige for å hedre Buddha denne dagen. Det er også vanlig å pynte et fikentre, også kalt Bodhi-tre, med perler og flerfarget lys. Bodhi-dagen er til minne om oppvåkningen til den første Buddha.

Bodhi – Buddhas oppvåkning

Buddha var buddhismens stifter. Hans lære (dharma), slik denne er bevart i buddhistiske tekster, utgjør grunnlaget for alle buddhistiske retninger. Buddha betyr «Den oppvåknede». Det er ikke et personnavn, men en ærestittel som ble gitt til den indiske prinsen Siddhattha Gotama etter hans oppvåkning (bodhi) gjennom meditasjon.

Det som skjedde under fikentreet

Mens han satt under et fikentre ved det nåværende Bodh Gaya i Bihar, fikk han en erkjennelse av tilværelsens sammenheng og veien til lidelsens opphør, Nirvana. Dette var hans oppvåkning. Kort tid etter holdt han sin første preken og fikk etter hvert en betydelig tilhengerskare. Med tiden ble dette en verdensreligion.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Les mer om buddhismen
Fikentre ved det nåværende Bodh Gaya i Bihar der Buddha fikk sin oppvåkning.

Luciadagen

Luciadagen feires 13. desember for å minnes den hellige Lucia, en martyr fra Sicilia. Luciadagen var opprinnelig en katolsk skikk og har egentlig ingen forbindelse med adventstiden. Det finnes mange ulike fortellinger om Lucia, men det man vet med sikkerhet er at hun ble drept rundt år 300. Etter sin død ble hun utnevnt til helgen fordi hun ofret livet for sin tro på Gud. Hun skal blant annet ha nektet å betale skatt til de romerske guder, og ville heller gi pengene til de fattige, for å «behage Gud».

Lysets dag

Luciadagen feires på skoler, barnehager, sykehjem og andre institusjoner. Barn kler seg i hvitt og går i Luciatog. Alle har lys i hendene, og den som går først har også en krans med lys på hodet. Toget går rundt i alle rom mens de synger Luciasangen. Det er også vanlig å servere hvetebakst kalt lussekatt denne dagen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Les om lussekatter
Mange jenter som står ved siden av hverandre med tente lys og synger for å markere Luciadagen.
Mange jenter som står ved siden av hverandre med tente lys og synger for å markere Luciadagen.

Yaldā Night

Yalda feires i Iran, Afghanistan og andre områder som har vært påvirket av persisk kultur. Feiringen skjer natten mellom 20. og 21. desember, årets mørkeste natt. Dette blir også kalt vintersolverv.

Vannmeloner og gaver

Venner og familie møtes for å spise, drikke, danse og lese til langt på natt. Vannmelon og granatepler, samt nøtter, er viktig i feiringen. Det røde fruktkjøttet symboliserer glød i livet. Det er også vanlig å skaffe og pynte et sedertre. Sedertreet, som alltid er grønt, er et tegn på udødelighet og frihet. Gaver legges under treet. Dette likner tradisjonen med juletre og julegaver.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Sedertre fra Libanon.

Jul

Den 24. desember feirer vi jul i Norge. Ifølge kristen tradisjon er det til minne om Jesu fødsel. Men jul ble også feiret lenge før Jesus ble født. Feiringen ble kalt jólablót. Dette var en fest rundt vintersolverv hvor man ofret til gudene og drakk øl.

Julaften er barnas kveld

Mange tar inn et juletre i stua, eller pynter med grankvister. Grønnfargen symboliserer fruktbarhet og evig liv. Det er vanlig å samle familie og venner til julaften og spise en bedre middag. Noen går også rundt juletreet og synger julesanger før gavene åpnes. Julaften er først og fremst barnas kveld. 1. og 2. juledag er helligdager, og dagene fram til nyttår kalles romjul.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Les mer om jul
Pyntet juletre og en peis med knitrenede ved.

Boxing Day

Boxing Day er britenes 2. juledag, altså 26. desember. Dagen markeres også i andre land som har vært tidligere britiske kolonier. Tradisjonelt skulle man på Boxing Day sette ut en kasse (box) med rester av julemåltidet, og kanskje en bonus, til tjenestefolket. Det var også vanlig å gi de fattige penger i en kirkebøsse (box).

Fotball og shopping

I dag er Boxing Day en handelsdag. Det er også vanlig å samle venner og familie til spill og moro, og det spilles fotballkamper i Premier League.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Dame med rød nisselua holder mange handleposer i hendene sine foran et opplyst shoppingsenter.
Dame med rød nisselua holder mange handleposer i hendene sine foran et opplyst shoppingsenter.

Kwanzaa

Kwanzaa feires i syv dager mellom 26. desember og 1. januar. Kwanzaa er en nyere, ikke-religiøs feiring som først og fremst skjer i USA. Feiringen skal gi afroamerikanere tettere tilknytning til sin afrikanske kultur. Familier og lokalsamfunn organiserer aktiviteter, dans, musikk og poesi.

Afrikansk familie med to voksne og to barn feirer Kwanzaa og tenner syvarmet lysestake med røde og grønne lys.
Afrikansk familie med to voksne og to barn feirer Kwanzaa og tenner syvarmet lysestake med røde og grønne lys.

Nyttår

Nyttårsfeiringen er blant de eldste feiringene som finnes, og det skjer over hele verden. Ulike kulturer og religioner kan ha ulike datoer for nyttårsfeiring. Felles kjennetegn på de ulike feiringene er at nyttårsfeiringen markerer overgangen til et nytt år. Venner og familie samles til et bedre måltid, og et storslått fyrverkeri markerer ofte inngangen til det nye året.

Fyrverkeri

Kilder:

  • Jacobsen, Knut A.: divali i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. april 2023 fra https://snl.no/divali
  • Kværne, Per; Borgland, Jens Wilhelm: Buddha i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. april 2023 fra https://snl.no/Buddha
  • Stovner, Ina Louise; Dybdahl, Audun: luciadagen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. april 2023 fra https://snl.no/luciadagen
  • Stovner, Ina Louise; Bø, Olav; Groth, Bente: jul i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. april 2023 fra https://snl.no/jul
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. University Communications CC BY NC ND 3.0
    14. Getty Images
    15. Getty Images
    16. Getty Images
    17. Getty Images
    18. Getty Images