Hva er flow?
Flow, eller flytsonen, er en tilstand hvor du er helt oppslukt av det du gjør, og alt annet rundt deg blir borte. Tenk deg at du spiller et videospill og er så fokusert at du ikke merker tiden gå.
Denne tilstanden ble første gang beskrevet av psykologen Mihaly Csikszentmihalyi (uttales Tsjikk-sent-mi-hai), og er kjent for å gjøre aktiviteter både givende og produktive.
Hvordan kjenner vi igjen flow?
Du vet at du er i flytsonen når du:
- Føler stor konsentrasjon og klarhet: Du vet nøyaktig hva du må gjøre fra ett øyeblikk til det neste, og du får umiddelbar tilbakemelding om hvordan du gjør det.
- Føler deg avslappet og har kontroll over situasjonen: Selv om oppgaven er utfordrende, føler du at du har kontroll og kan håndtere utfordringene.
- Mister følelsen av tid: Du blir så oppslukt i aktiviteten at du ikke legger merke til hvordan tiden flyr.
- Arbeider mot et klart mål: Det er lett å være motivert og energisk når du har et spesifikt mål du jobber mot.
Hvorfor er flow viktig?
Å oppleve flow kan gjøre læring og arbeid mer gøy og engasjerende. Det hjelper oss å prestere bedre og øker sjansen for å lykkes med det vi gjør.
For elever som dere kan det å finne flytsonen i skolearbeid eller hobbyer gjøre dere mer motiverte og glade i å lære nye ting.
1 / 3
Flow
Flow er når du har de ferdighetene du trenger for å gjøre oppgaver du synes er passe utfordrende eller interessante.
Du kan være entusiastisk, kanskje fordi du synes en oppgave er spennende, selv om du ikke helt har de ferdighetene du trenger. Da må du bare øve litt mer for å havne i flow.
Ofte snakker vi om komfortsonen. Det er et sted der du føler deg trygg. Du mestrer oppgavene, og du har full kontroll over situasjonen. Du har de ferdighetene du trenger.
For å gå over fra komfortsonen til flytsonen må du utfordre deg selv litt mer. Rett og slett strekke deg litt lenger, prøve noe som er litt vanskeligere.
Flipsiden av flow: Angst, kjedsomhet og frustrasjon
Men det er ikke slik at du alltid ender opp i flytsonen når du får en utfordring.
Hvis utfordringen er for stor i forhold til dine ferdigheter, kan det føre til angst. Er utfordringene for små, kan det føre til kjedsomhet eller frustrasjon. Balansen mellom ferdigheter og utfordringer er nøkkelen til å oppnå flow.
Hvis du har for lite ferdigheter og du synes oppgavene er kjedelige, kan du bli apatisk eller kjede deg. Da lærer du heller ikke mye.
Hvis du ikke mestrer oppgavene fordi de er for vanskelige, har du ikke nok ferdigheter. Det kan gi uro, stress og angst. Du har kanskje hatt den følelsen før en prøve av og til? Slike følelser gjør det også vanskelig å konsentrere seg om læringen.
Neste gang du jobber med en oppgave, så tenk over hva slags følelse du har. Kjeder du deg eller er du i flytsonen? Hva må til for at du skal komme i flytsonen?
1 / 3
Caser
Disse casene viser hvordan en balanse, eller ubalanse, mellom hva vi kan og hva vi prøver å oppnå, kan påvirke hvordan vi føler oss og hvor engasjerte vi blir i aktiviteten vi holder på med.
Apati: Ola sitter i klasserommet mens læreren repeterer noe han allerede vet veldig godt og som han ikke er interessert i. Han forstår alt, men synes det er kjedelig. Han begynner å dagdrømme fordi han føler at det han lærer, verken er utfordrende eller nyttig.
Kjedsomhet: Mia er i musikktimen og skal lære å spille «Blinke, blinke stjerne lill» på piano, noe hun har spilt mange ganger før. Hun kan spille mye vanskeligere melodier, så hun kjeder seg og gjesper fordi hun ikke føler seg utfordret.
Ro: Emil sitter og strikker en grytelapp i kunst- og håndverkstimen. Strikking er hobbyen hans også, så han synes det er enkelt. Han er avslappet fordi han ikke trenger å anstrenge seg.
Kontroll: Sara løser matteoppgaver hun vet hun kan svare på. Selv om oppgavene er for lette for henne, føler hun seg trygg og i kontroll fordi hun har full oversikt.
Uro: Jonas har nettopp begynt å spille sjakk. I sin første turnering møter han en mye mer erfaren spiller. Han er nervøs fordi han ikke helt vet hva han skal gjøre for å vinne.
Angst: Lisa skal holde en presentasjon foran hele skolen om et emne hun ikke vet mye om. Hun er redd for å gjøre feil og føler seg ikke forberedt, noe som gir henne mageknip.
Entusiasme: Ahmed har alltid vært god i fotball, og nå har han blitt valgt ut til å spille i en viktig kamp mot et sterkt lag. Han er spent og gleder seg fordi han får testet sine evner skikkelig.
Flow: Ida er i sitt ess når hun programmerer en ny app til en skolekonkurranse. Oppgaven er krevende, men hun elsker hver utfordring fordi den passer perfekt med hennes ferdigheter i programmering. Hun mister helt tidsfølelsen og er oppslukt i arbeidet.
1 / 4
Hvordan kan flow hjelpe deg på skolen?
Flow er ikke bare begrenset til spill eller sport; det kan også være en del av skolen og læring. Når du arbeider med ting som interesserer deg, som å skrive en fortelling eller løse en matteoppgave, kan du havne i flytsonen. Tenk tilbake på en gang du var med på et prosjekt som du syntes var interessant. Kan du ha vært i flytsonen den gangen?
Økt konsentrasjon: I flytsonen blokkeres distraksjoner ute, og du konsentrerer deg fullt ut om læringen. Dette er spesielt viktig under prøver og når du skal gjøre noe vanskelig.
Effektiv læring: Med umiddelbar tilbakemelding og klare mål kan du lære raskere og mer effektivt. Dette er spesielt nyttig i fag som matematikk og naturfag, hvor hvert skritt bygger på det forrige.
Motivasjon: Flow gjør læringsprosessen mer interessant og gøy. Dette øker din indre motivasjon og kan gjøre at du pusher deg videre, selv om det du driver med er vanskelig.
Regulere følelser: Når du kjenner på positive følelser mens du lærer, tåler du stress bedre. Dette er viktig, spesielt når du må prestere, for eksempel under eksamen.
1 / 2
Hvordan oppnå flow?
Her er noen tips for å finne din egen flytsone:
- Sett klare mål: Vite hva du vil oppnå i en lekseøkt, i en sportsaktivitet eller når du spiller et instrument.
- Sørg for at utfordringene passer til ferdighetene dine: Oppgaven skal ikke være for lett og ikke for vanskelig. Dette balansepunktet er nøkkelen til flow.
- Reduser distraksjoner: Prøv å finne et stille sted hvor du ikke blir forstyrret.
- Øk konsentrasjonen: Øv deg på å fokusere fullt og helt på oppgaven foran deg. Det kan ta tid å utvikle denne ferdigheten, men det er verdt det!
I praksis
Tenk deg at du spiller et videospill:
Hvis du starter på et for vanskelig nivå, vil du kanskje ikke klare spillet. Da blir du fort frustrert og lei. Det er bedre å starte på et nivå som passer til dine ferdigheter og heller utfordre deg selv etter hvert som du blir flinkere.
Spillområdet har ingen distraksjoner, og du har et klart mål om å komme til neste nivå. Etter hvert som du spiller, mister du følelsen av tid, og før du vet ordet av det, har du ikke bare nådd neste nivå. Du har også hatt det utrolig gøy underveis! Dette er flow.
Så neste gang du jobber med noe, prøv å finne din egen flytsone ved å følge tipsene over, og se hvor mye mer engasjerende oppgaven blir!
1 / 2
Flow på arbeidsplassen
Å oppleve flow på jobben betyr at du er helt oppslukt i arbeidet ditt. Da blir du både effektiv og glad. Når ansatte føler flow, er de mer fornøyde og liker jobben sine bedre. Dette er fordi flow gir en følelse av at man lykkes og gjør noe viktig.
Men hvis jobben blir for vanskelig, eller hvis det føles som om du bare gjentar det samme om og om igjen uten nye utfordringer, kan det føre til angst og frustrasjon.
For at alle skal trives godt på jobben, er det viktig at arbeidsoppgavene passer til det hver enkelt er god til. Dette må lederne på arbeidsplassen passe på. Det er også en lederoppgave å gi støtte der det trengs. Kanskje noen trenger ekstra opplæring eller tydeligere instruksjoner om hva som forventes.
Når jobben er tilpasset arbeidernes evner, vil det ikke bare gjøre dem mer produktive, men også mye mer fornøyde og engasjerte i jobben sin. Dette hjelper alle å føle at de bidrar med noe verdifullt, og det reduserer stress.
Kan du tenke deg hva som skjer med en arbeider som føler at jobben er altfor vanskelig eller altfor kjedelig?
1 / 3
Finn balansen
Å oppnå flow på skolen kan forandre hverdagen din fra å være stressende eller uinteressant, til å bli engasjerende og givende.
Når du finner balansen mellom utfordring og ferdighet, får du ikke bare bedre karakterer, men det blir morsommere å lære noe nytt på skolen. Start med små skritt, som å sette tydelige mål for hva du skal gjøre hver time, og du vil snart kunne oppleve flow regelmessig!
Bruk denne kunnskapen til å utforske nye måter å lære og vokse på, både i og utenfor klasserommet.
