Skolen har endret seg

Mange foresatte/foreldre har nok oppdaget at skolen har endret seg mye siden de selv var elever. Lærer elevene mindre siden det er mindre pugging nå enn før? Er det ikke lenger noen vits i å lære om byer i Belgia, eller å pugge formler og gangetabellen?
Hva har egentlig skjedd i norsk skole?
Gruppe ungdommer sitter rundt et bord i klasserommet og jobber på nettbrett.
Gruppe ungdommer sitter rundt et bord i klasserommet og jobber på nettbrett.

I takt med samfunnet

Samfunnet rundt oss har endret seg, og det har også synet på hva som skal læres i skolen. I sin spede begynnelse handlet skolegang mye om å pugge salmevers, slik at man kunne bli et anstendig menneske. Senere var det viktig å kunne lese og skrive for å klare seg i samfunnet.

Så skulle man utdanne seg til et yrke, gå inn i en jobb og det var forventet at man holdt seg til denne jobben gjennom hele sin yrkesaktive karriere.

Kvinner jobber på fabrikk
Kvinner jobber på fabrikk

Fleksibilitet og endringsvilje

Før ble mange lenge i samme stilling. Etter 25 år i samme jobb var det vanlig å få en gullklokke – men i dag er ikke det så aktuelt.  Nå bytter vi jobb oftere og flytter oss mellom ulike bransjer.

Dette er en naturlig følge av at både samfunn og teknologi endrer seg, og det setter også andre krav til oss. Vi må utvikle og tilpasse oss hele tiden, og kan ikke stagnere (stoppe opp, stå stille) på samme måte som før.

Derfor handler skole og utdanning i dag mer om livslang læring og evne til å håndtere endringer, enn om det å huske og gjenfortelle faktakunnskap.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Arbeidere fra fremtiden med yrker som ikke finnes ennå
Arbeidere fra fremtiden med yrker som ikke finnes ennå

Fra pugging til filtrering

Tidligere var kildene til informasjon begrensede for enkeltindivider. I skolen var det lærerne som skulle overføre sin kunnskap til elevene. I tillegg kunne man få informasjon gjennom bøker. Faktakunnskapen man fikk måtte derfor huskes siden skolebøkene måtte leveres inn på slutten av skoleåret. 

I dag er situasjonen en helt annen.  Vi har tilgang til mer informasjon enn noen gang tidligere i historien. Nå handler det om å kunne finne informasjonen på effektive måter, være kildekritiske og å kunne bruke denne informasjonen på en god måte. Vi trenger ikke lenger å ha fakta i hodet – vi kan lett søke fram det meste med noen tastetrykk. Derfor er det helt andre ferdigheter vi trenger å trene på i dag.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Unge gutter sitter henslengt i en sofa og ser på hver sin mobilskjerm.
Unge gutter sitter henslengt i en sofa og ser på hver sin mobilskjerm.

Informasjonskompetanse

Informasjonskompetanse er en kompetanse som har blitt stadig viktigere å ha. Det å kunne filtrere informasjon, slik at man finner det man trenger – og det å være kildekritiske, slik at man kan stole på det man finner – er en av ferdighetene som anses som veldig viktige for å klare seg i dagens samfunn.

Hvis man ikke har informasjonskompetanse, blir internett ineffektivt. Da drukner vi i informasjon, framfor å kunne dra nytte av den. Kanskje har du opplevd å få veldig mange søkeresultater når du prøver å finne noe spesielt? Da er det vanskelig å vite hvilken lenke du skal trykke på.

Økt informasjonsmengde er viktig for at både samfunnet og den enkelte skal få utvikle seg. Gjennom historien har vi mange ganger sett at innovasjon oppstår når man blir presentert for mange ulike ideer.

Likevel havner mange i et ekkokammer hvor man kun får informasjon som passer med det man selv mener – uten korreksjoner fra flere synsvinkler. At man bare søker (eller leser) informasjon som støtter ens eget syn, er et stort problem allerede i dag. Å være naturlig kritisk til det man leser er viktig – og hvis noe virker for godt til å være sant, da er det ikke sant!

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Bilde med jente foran laptop på sofa med animerte informasjonssymboler rundt skjermen.
Bilde med jente foran laptop på sofa med animerte informasjonssymboler rundt skjermen.

Ytringsfrihet

Vi ser også at enkelte land stenger ned informasjonstilgang og svekker ytringsfriheten. Det er en stor trussel for demokratiske prosesser. Påstanden «den som sitter på informasjonen, er den som sitter på makten» – har mange ganger gjennom historien vist seg å være riktig.

Ytringsfrihet er derfor et tema i skolen, ikke minst for å vise elevene hvordan de kan ytre seg i et stadig mer digitalisert samfunn. Men med ytringsfrihet kommer også et ansvar – vi skal si fra når det er noe vi er uenig i eller som vi mener er galt, samtidig som vi skal vise god digital dømmekraft.  Enkelt sagt betyr dømmekraft at vi oppfører oss på en ordentlig måte – også på nett.

Illustrasjon av liten blå figur med stor rød megafon. En stor hånd som er i ferd med å tette megafonen med en kork.
Illustrasjon av liten blå figur med stor rød megafon. En stor hånd som er i ferd med å tette megafonen med en kork.

Digitale ressurser

Det er mange diskusjoner som handler om  elevene skal ha bøker eller om de skal ha digitale læreverk og andre digitale ressurser. Utfordringen i dag er at elevene trenger å forholde seg til mange ulike typer kilder, og at man derfor ofte må ha en kombinasjon – det er ikke et spørsmål om enten/eller. Digitalt innhold har fordelen av at det raskt kan oppdateres, og man kan få mange ulike vinklinger på saker. Det gjør oss bedre rustet til å forstå samfunnet. 

Det å lese autentiske og aktuelle tekster er en viktig del av læringen. Dette er ferdigheter som det må trenes på, og det er ikke noe man kan lese seg til hvordan man gjør. Elevene må også lære seg hvordan de skal sammenstille og sammenligne informasjon fra mange ulike kilder. Ikke minst gjelder dette dagsaktuelle tema, noe som også kan skape motivasjon for elevens læring fordi det gir relevans.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Åpen laptop med halv åpen bok bak skjermen som et symbol for digitalisering.
Åpen laptop med halv åpen bok bak skjermen som et symbol for digitalisering.

Viktige ferdigheter

I dag er det, som allerede nevnt, ikke så viktig å ha alle fakta i hodet. De kan vi enkelt søke fram etter behov. Men andre ferdigheter har blitt mer etterspurte, som for eksempel:

  • informasjonskompetanse – søke, gjenfinne og organisere
  • kildekritikk og kritisk refleksjon
  • problemløsning
  • kreativitet og innovasjon
  • samarbeidsegenskaper
  • kommunikasjonskompetanse
  • bruk av teknologi (effektivitet og teknologistøttet kunnskapsbygging)
  • egenregulering (selvregulering)
  • være en global innbygger (globalt ansvar)

I skolen vil man se at læreplanen prøver å gjenspeile disse ferdighetene i sine kompetansemål – i tillegg til det faglige innholdet. På den måten blir elevene rustet for et samfunn i rask og stadig endring – og får bedre muligheter for å lykkes videre i livet. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fire skolerbarn ved et langt bord bygger og programmerer Lego-roboter ved hjelp av digitale instrukser fra en laptop..
Fire skolerbarn ved et langt bord bygger og programmerer Lego-roboter ved hjelp av digitale instrukser fra en laptop..

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen).

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images