Frykt 

Tenk deg at du er alene hjemme en natt. Så hører du et kraftig smell. Hjertet banker fort i brystet. Musklene strammes, og pusten går raskere og raskere. Alle sanser er skjerpet! Du er klar til å angripe eller flykte fra det som laget lyden. Så viser det seg at det bare var en stor bok som datt ned fra bokhyllen. Hjernen og kroppen din reagerte likevel som om du var i livsfare. 

Primitiv følelse  

Frykt er en av de sterkeste og mest primitive følelsene vi har. Verden er et farlig sted. Frykt for skumle ting beskytter oss mot fare og holder oss i live. Noen fryktreaksjoner er medfødt, men vi kan også lære oss å være redde for ting.  

Som barn lærer vi hva som gjør foreldrene våre redde. Vi blir redde for ting som vi har hatt negative erfaringer med.  

Heldigvis klarer vi som regel å ignorere fryktreaksjoner når vi skjønner at vi ikke egentlig er i fare. Vi kan nyte utsikten fra en fjelltopp uten hele tiden å være redde for å falle ned. Vi kan skru av lyset om natten uten å bekymre oss for monstre under sengen.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kort om frykt 

Fobier 

Fobi betyr at man har en ekstrem fryktreaksjon mot bestemte ting som ikke nødvendigvis er farlige. Slik unødvendig frykt kan være veldig hemmende i hverdagen. Folk med høydeskrekk kan få helt panikk bare de skal gå over en gangbru. 

Det er usikkert hva slike fobier skyldes. Det kan ha sammenheng med ubehagelige opplevelser tidlig i livet. Du kan for eksempel utvikle cynofobi (frykt for hunder) hvis du ble bitt som liten.  

Når hjernen oppdager noe den frykter, får vi en kjemp eller flykt-reaksjon som gjør kroppen klar til handling. Dette skjer uansett om frykten er basert på virkeligheten eller ikke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Tips mot fobier 

Naturlig frykt 

Noen fryktreaksjoner er naturlige og instinktive. Disse reaksjonene kommer slik at vi skal passe oss for farlige dyr og farlige situasjoner. 

Giftige kryp  

Vi har en medfødt evne til å få øye på edderkopper og slanger fortere enn ufarlige dyr. Dette er nok fordi våre tidlige pattedyrslektninger var nødt til å kjenne igjen slanger lynraskt for ikke å bli bitt. Og våre afrikanske forfedre levde tett på mange livsfarlige edderkopper i millioner av år. Det var livsviktig å få øye på edderkoppene og holde seg unna. 

 Selv om de fleste slanger og edderkopper er ufarlige, har vi en naturlig frykt for dem. 

Høyder 

Høydeskrekk er viktig for å holde oss i live – den får oss til å være forsiktige i farlige situasjoner. Forskere utforsket denne naturlige frykten ved å legge en glassplate over et dypt hull. Så satte de krabbende babyer ved siden av. De aller fleste babyer holdt trygg avstand til hullet. Dette viser at høydeskrekk er medfødt. 

Mørket 

Synet er kanskje den viktigste sansen vi har. Vi føler oss sårbare når vi er omgitt av mørke og ikke aner hva som befinner seg rundt oss. Natten var svært farlig for våre forfedre. Det er fordi livsfarlige rovdyr går på jakt om natten. Det er ikke mange som trenger å være redd for farlige dyr om natten lenger. Men vi har fortsatt en naturlig frykt for mørket. 

Hjernens overlevelsesmekanisme

Sanseinntrykk blir sendt fra kroppen til forskjellige strukturer i hjernen. Hjernen tolker og analyserer sanseinntrykkene og setter i gang en passende reaksjon. Men når det er fare på ferde, tar en slik grundig analyse farlig lang tid. Det tar kanskje et brøkdels sekund å tolke hva som egentlig foregår, men noen ganger har vi ikke et brøkdels sekund.

Det er viktig at kroppen skal kunne reagere lynraskt på farer. Derfor sendes det råsignaler rett til amygdala, via en snarvei. Amygdala er en del av hjernen som blant annet tar imot alarmer fra kroppen.

Amygdala sender beskjed rett videre til hypofysen i hjernen. Hypofysen kontrollerer flere av kroppens viktigste hormoner. Når hypofysen får beskjed fra amygdala slippes rundt 30 ulike hormoner ut i blodet. Et av hormonene heter adrenalin.

Dette hormonet setter i gang flere reaksjoner i kroppen. Det får muskulaturen i lungene til å slappe av. Luftveiene utvides og mer oksygen tas opp i blodet. Adrenalinet får pulsen til å stige. Det strammer muskler i øynene slik at pupillene utvides. 

Disse hormonene setter i gang fysiske endringer i kroppen. Det er disse fysiske endringene som kalles kjemp eller flykt-reaksjonen. Denne instinktive reaksjonen gjør deg klar til enten å slåss for livet eller å rømme. 

Svært få av oss opplever farlige situasjoner til daglig. Kjemp eller flykt-reaksjonen er derfor ofte falsk alarm. Du føler panikk når du hører et kraftig smell. Dette er fordi sanseinntrykkene blir sendt til amygdala før de er blitt analysert på et høyere nivå i hjernen.

Kjemp eller flykt-reaksjonen blir automatisk satt i gang før situasjonen er blitt vurdert – for å være på den sikre siden.

Når amygdala får mer informasjon og finner ut at du ikke er i fare likevel, sender den en ny beskjed til kroppen: avbryt kjemp eller flykt-reaksjonen! Da går kroppen tilbake til vanlig funksjon. Noen av oss bruker ganske lang tid på å roe oss ned igjen. 

Menneskehjernen er altså spesialutviklet til å være forberedt på det verste. Det kan virke dumt at alle høye lyder tolkes som farlige med en gang. Men hvis faren en gang skulle være virkelig, kan denne overreaksjonen redde livet ditt. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Hvorfor skriker vi? 

Å skrike er en medfødt reaksjon. Vi kan skrike høyt av glede. Vi kan også skrike når vi blir skremt. Forskere har gransket hvordan vi reagerer på skrik.

Når vi hører vanlig prat, sendes lydsignalene til hørselssenteret i hjernen for å bli tolket. Men lyden av skrik blir sendt rett til amygdala og setter i gang hjernens fryktreaksjon. 

Jo mer dramatisk skrik, desto kraftigere er reaksjonen. Skrik er altså en svært effektiv måte å kommunisere på. Et skrik forteller at det er fare på ferde. De som hører skriket blir klare til handling.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Angst i kroppen 

Kroppen setter i gang ekstreme reaksjoner når den er i krisemodus.


1. Hormoner 
Nervesystemet sender mange hormoner ut i blodet. De setter i gang ulike prosesser i kroppen.


2. Høy puls 
Hormonet adrenalin øker pulsen og sender mer blod til musklene og hjernen.

3. Rask energi
Leveren din frigir glukose for å gi kroppen rask tilgang til ekstra energi.


4. Kaldsvette
Kroppen begynner å svette for å holde temperaturen nede når alvorets time kommer. 


5. Sommerfugler
Blodet trekkes vekk fra mindre viktige systemer, som fordøyelsen. Det er derfor du får «sommerfugler i magen» når du er nervøs. 

6. Vill i blikket
Pupillene utvider seg for å slippe inn mer lys så du kan se bedre og oppfatte mulige trusler. 


7. Raskt åndedrett
Raskere pust sender mer oksygen til musklene og gjør dem klare for handling. 


8. Gåsehud
Når musklene strammes, reiser hårene på huden seg. Det fikk de hårete forfedrene våre til å se større og skumlere ut. 

9. Kaldt nedover ryggen
Blodårer i huden trekker seg sammen. Det sendes mer blod til musklene. Slik bremses blodtapet hvis du blir skadet. Dette gjør at du føler deg kald. 


 10. Skjelving
Mer blod pumpes til musklene, slik at du kan forsvare deg eller stikke av. Det kan få armer og bein til å skjelve. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Kilder:

  • Historien om mennesket – Junior (2020)
    Orage Forlag AS 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. NRK
    4. Getty Images
    5. NRK
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Future plc
    13. NRK