Huden – vårt største organ

Huden er ditt vern mot verden utenfor. Den er tynn, tykk, følsom og slitesterk – og mye mer.

Accessibility icon Huden – vårt største organ

Et stort organ  

Vi tenker kanskje ikke over det, men huden er kroppens største organ. Hvis huden ble brettet ut til én flate, ville den vært cirka 1,6 kvadratmeter stor og veie rundt 3 kilo. Huden er både sterk og elastisk og har mange livsviktige funksjoner.

Nærbilde av huden på en hånd
Nærbilde av huden på en hånd

Huden har tre lag 

1. Overhuden (epidermis)

Dette er det øverste, beskyttende laget. Det er vanntett og beskytter kroppen mot ultrafiolette stråler. Slike stråler kan øke sjansen for kreft. Overhuden er med på å regulere kroppstemperaturen, og den beskytter også kroppen mot virus og bakterier. I løpet av tre til fire uker fornyes overhuden. 

2. Lærhuden (dermis)

Lærhuden er det største hudlaget og sørger for at huden er smidig og sterk. Her ligger hårrøtter, nerver og svettekjertler. Lærhuden er full av blodårer som går både dypt og bredt.

3. Underhuden (subcutis)

Underhuden består av fett og bindevev. Fordelingen av fett er forskjellig på kvinner og menn. Fettlaget sørger for at vi holder på kroppsvarmen og beskytter knokler og muskler mot skade. Det er også her kroppen lagrer fettet som brukes som energi.

4. Nerveender

Nerveendene ligger helt ytterst i huden. De registrerer temperatur, berøring, smerte og kløe. Nerveendene har en livsviktig oppgave med å beskytte oss. De gir beskjed hvis vi for eksempel brenner oss på fingeren, sånn at vi trekker armen til oss i refleks.

5. Svettekjertel

Svettekjertlene skiller ut svette når kroppstemperaturen blir for høy. Når huden blir våt av svette, kjøles den ned. Svettekjertler ligger i underhudsfettet, og åpninger i hudens overflate slipper svetten ut. Åpningen i huden kalles pore. Det finnes flere forskjellige typer svettekjertler over hele kroppen.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Anatomi av huden
Anatomi av huden

Mer om svette

  • Svette består av vann og litt salt.
  • Under ekstreme forhold kan et menneske svette nesten 10 liter per døgn.
  • I armhulene og lysken, som er mellom beina, finnes det spesielle svettekjertler, som blir aktive først ved puberteten.
  • Fersk svette er omtrent luktfri. Men det tar ikke lang tid før bakterier setter i gang festen, og resultatene av den gir etter hvert en stram lukt.
  • Svette fungerer også som sosiale og seksuelle signaler. Men dette vet vi fortsatt lite om.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Svette
Svette

Hår, talg og gåsehud

Hår dannes i hårsekken i huden. Det består av døde celler som skyves opp gjennom huden.

Øverst i hver hårsekk er det festet en talgkjertel. Her produseres talg, et fettstoff. Talgkjertlene setter i gang for fullt i puberteten. Talgen følger med hårstrået opp til hudoverflaten og lager kviser.

Til hver eneste hårsekk er det også festet en bitte liten muskel. Når den trekkes sammen, får det håret til å reise seg. Det er det som skjer når vi får «gåsehud».

Anatomi av hår
Anatomi av hår

Følsomme steder 

I hudens mellomlag, lærhuden, finnes såkalte «følelegemer». De reagerer på berøring, trykk og smerte. Huden i ansiktet, på hendene, føttene, kjønnsorganene og brystvortene er mer følsom enn huden på andre deler av kroppen. Det er fordi huden her har ekstra mange følelegemer.

Hånd i en bøtte med isbiter
Hånd i en bøtte med isbiter

Huden forteller

Huden reagerer også på hvordan vi føler oss. Det er fordi blodårene og kjertlene påvirkes av den delen av hjernen som styrer følelsene. Du har kanskje kjent at du begynner å rødme eller svette i en pinlig eller nervøs situasjon. Økt svette gir deg klamme hender, og du rødmer fordi ekstra blod strømmer ut mot huden.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung kvinne som gjemmer ansiktet i hendene sine
Ung kvinne som gjemmer ansiktet i hendene sine

Lukten av kjærlighet

Huden spiller også en viktig rolle når to mennesker blir forelsket. Utseende, duft og berøring er viktige elementer her. Alle dyrearter sender ut slike signaler for å tiltrekke seg en partner, også mennesket. Et eksempel er duftkjertlene i armhulene og i kjønnsområdet. Men i vår moderne kultur er hudens naturlige utseende og duft et signal om at man er «ustelt». Vi skaper i stedet et annet uttrykk, ved hjelp av sminke, deodorant og sjampo.

Ung mann som sprayer seg med parfyme
Ung mann som sprayer seg med parfyme

Barn av regnbuen 

I huden finnes det et fargestoff som kalles pigment. Dette kan gi huden brune, røde eller gule fargetoner. Hudfargen skyldes en kombinasjon av gener – ditt medfødte arvestoff – og hvor mye sollys huden utsettes for. Solstråler får huden til å produsere melanin, som beskytter den mot kreftfremkallende UV-stråler. Jo mer melanin pigmentene produserer, desto mørkere blir huden.

Fregner er lysebrune pigmentflekker på hudområder som er utsatte for sol. Pigmentene i en fregnete hud er formet som staver, i motsetning til runde, slik det er i en hud uten fregner.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Barnehender med forskjellige etnisitet
Barnehender med forskjellige etnisitet

Kilder:

  • Langeland, Tor: huden i Store medisinske leksikon på snl.no.
    Hentet 17. februar 2021 fra     https://sml.snl.no/huden  
  • Ny vitenskap om kroppen (2019)
    Orage AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images / NRK Skole
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images / AsapSCIENCE – YouTube
    7. Getty Images
    8. Getty Images / NRK Skole