Hva er kroppspress
Kroppspress handler ikke bare om hvordan vi ser ut, men også om hvordan vi tenker om oss selv og andre. Når vi sammenligner oss med bilder og idealer fra sosiale medier, reklame og venner, kan vi begynne å føle at vi ikke er gode nok. Hvorfor skjer det, og hva kan vi gjøre for å slippe unna presset?
Kroppspress
– hva er det egentlig?
Hver dag ser vi bilder av «perfekte» kropper på sosiale medier, i reklamer og på film. Da kan det være lett å tenke at man ikke er bra nok. Men hvem bestemmer egentlig hva som er perfekt?
Illustrasjon av en jente som sitter og holder armene i kryss foran seg for å beskytte seg mot omverdenen. Mange hender peker på henne.
Kroppspress handler ikke bare om utseende, men også om hvordan vi ser på oss selv og andre. Vi sammenligner oss med bilder og trender som ofte er redigerte og urealistiske.
Noen begynner å tenke på kroppen som et prosjekt – noe som må fikses og alltid forbedres. Men kroppen er først og fremst et hjem vi lever i. Det er viktig å forstå hvorfor vi føler press, og hvordan vi kan stå imot.
1 / 2
Illustrasjon av to mobiltelefoner eller nettbrett som viser sosiale medier innlegg av to selvsikre mennesker. En mann og en dame.
Jakten på det perfekte
Mange unge spør seg: «Er jeg bra nok?»
Kroppspress handler ikke bare om hvordan vi ser ut, men om hvordan vi sammenligner oss med andre.
Sosiale medier og reklamer påvirker hvordan vi tenker om kroppen vår. Vi ser bilder som får oss til å føle oss mindre verdt.
Men vi kan ta tilbake kontrollen. Vi må huske at vi er bra nok – akkurat som vi er.
1 / 2
Illustrasjon av en kvinne som ser seg i speilet og ser en pollert versjon av seg selv.
Megareksi – når muskler blir et problem
Megareksi er nesten det motsatte av anoreksi. Her blir man veldig opptatt av å få store muskler.
Personer med megareksi trener mye, spiser strengt og kan bruke kosttilskudd eller farlige stoffer. Det kan se sunt ut, men det kan være skadelig.
De som har megareksi kan bli slitne, ensomme og få helseproblemer. Det er mest gutter som får det, fordi mange føler kroppspress.
Å være høy og muskuløs blir sett på som «perfekt». Men dette idealet er ofte umulig å nå, og kan gjøre unge gutter syke både i kroppen og i hodet.
1 / 2
Illustrasjon av en misfornøyd gutt som løper på tredemølle med en snakkeboble som viser et surt fjes. Bak han ser man bilder av en veltrent mann i bar overkropp, en mann med hår og skjegg også i bar overkropp og en veltrent dame i bikini med en paraplydrink i hånden.
Det er ekstra viktig å høre til når man er ung
Når man er ungdom, skjer det mye i kroppen og i hjernen. Følelser blir sterkere, og man tenker ikke alltid så langt fram i tid. Derfor kan ros, latter og «likes» føles ekstra godt. Samtidig kan kritikk og avvisning gjøre ekstra vondt.
Forskere kaller dette for sosial sensitivitet. Det betyr at ungdom er mer påvirkelige og mer opptatt av hva andre tenker.
I denne perioden prøver man å finne ut hvem man er. Man speiler seg i venner, forbilder og folk på nettet. Man lærer om seg selv ved å se på andre. Når man blir akseptert av en gruppe, føler man seg trygg og verdifull.
Men hvis man føler seg utenfor, kan det gjøre veldig vondt. Faktisk viser forskning at hjernen reagerer på sosial avvisning på samme måte som fysisk smerte.
Vi mennesker har alltid hatt behov for å høre til. Før i tiden trengte vi flokken for å overleve. Dette behovet finnes fortsatt i oss. Når man er ungdom, blir venner ekstra viktige. Man begynner å løsrive seg litt fra foreldrene og ser mer til jevnaldrende.
Derfor er det viktig at ungdom blir sett og akseptert for den de er – ikke bare for hvordan de ser ut. Når man blir verdsatt for seg selv, får man et tryggere selvbilde.
Lærere, venner og voksne rundt ungdom spiller en viktig rolle. De kan hjelpe med å skape et miljø der alle føler seg verdifulle – uansett kropp, stil eller bakgrunn.
1 / 4
Illustrasjon av en venninnegjeng som holder rundt hverandre.
Sosiale medier og ungdomsfølelser
Sosiale medier gjør at mange ungdommer føler et sterkt behov for å bli likt. Hjernen vår liker bekreftelse. Når vi får et «like» eller en hyggelig kommentar, sender hjernen ut et stoff som heter dopamin. Det gir en god følelse. Derfor vil vi gjerne ha mer og sjekker mobilen ofte for å se om noen har reagert.
For ungdom er dette ekstra sterkt. Hjernen er mer følsom for ros og reaksjoner fra andre. Når vi legger ut noe, får vi raskt svar på om folk liker det. Det kan føles som en måling av egen verdi. Men det sier egentlig lite om hvem du er.
Sosiale medier gjør også at vi sammenligner oss med andre. Vi ser bilder av folk som ser bra ut, har det gøy og får mye oppmerksomhet. Men vi ser ikke alt som skjer bak bildene. Det kan føles som om alle andre har det bedre enn oss. Dette kalles sammenligningsfellen.
Da kan man prøve å vise en «bedre» versjon av seg selv for å få flere likes. Men det er ikke alltid bra. Det kan gjøre at man glemmer hvem man egentlig er.
Sosiale medier bruker også algoritmer. De lærer hva du liker, og viser deg mer av det samme. Hvis du klikker på én treningsvideo, får du snart mange lignende innlegg. Da kan det virke som om alle ser perfekte ut, selv om det ikke stemmer.
Sosiale medier kan være fine for kontakt og fellesskap. Men vi må bruke dem med hodet.
Husk at «likes» ikke viser hvor mye du er verdt. Ingen har et perfekt liv, selv om det ser sånn ut på skjermen. Å være ekte, også på nettet, er modig.
1 / 5
Illustrasjon av ei jente som ser på mobiltelefonen sin. Det er illustrasjoner rundt henne av sosiale medier, som snakkeboble, hjerte og spill-av-video-tegn.
Å bygge et sterkere selvbilde
Et godt selvbilde handler ikke om å være perfekt. Det handler om å tåle at man ikke er det. Et robust selvbilde betyr at du vet at du har verdi, også når ting går galt, eller du ikke ser ut slik du ønsker.
For å styrke selvbildet må du øve på å være snill mot deg selv. Tenk over hva du sier til deg selv når du ser deg i speilet. Snakker du som en venn, eller som en streng kritiker?
Forskning viser at de som klarer å være vennlige med seg selv, tåler motgang bedre. Selvmedfølelse betyr ikke at man synes synd på seg selv. Det betyr at man godtar at alle har feil, og at det er helt greit.
Et annet viktig steg er å tenke på kroppen som noe som fungerer, ikke bare noe som skal se bra ut.
Hva får kroppen din til å gjøre? Le, løpe, synge, danse, klemme?
Når du ser kroppen som en del av livet, endrer tankene seg.
1 / 4
Illustrasjon av en smilende mann som står rak i ryggen og peker på seg selv med tommelen.
Et sterkt selvbilde handler også om fellesskap. Vi trenger mennesker som får oss til å føle oss verdifulle. Og vi trenger å være slike mennesker for andre.
Når du gir noen et kompliment som ikke handler om utseende, styrker du også deg selv. Når du følger folk på nettet som har et sunt forhold til kropp og selvbilde, blir du påvirket på en god måte.
Å stå imot kroppspress betyr ikke at du slutter å bry deg. Det betyr at du bryr deg på en klok måte om det som virkelig betyr noe.
1 / 3
Illustrasjon av en person som blir kastet opp i luften av en vennegjeng.
Relaterte yrker
Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:
