Hva er kroppspress
Kroppspress handler ikke bare om hvordan vi ser ut, men også om hvordan vi har det med oss selv. Når vi ser bilder av andre på sosiale medier, i reklamer eller hos venner, kan vi begynne å føle oss mindre bra. Hvorfor blir det sånn, og hva kan vi gjøre for å slippe presset?
Hva er kroppspress?
Vi ser ofte bilder av «perfekte» kropper på sosiale medier og i reklamer. Da kan man føle seg dårlig eller tenke at man ikke er fin nok. Men hvem bestemmer hva som er perfekt?
Illustrasjon av en jente som sitter og holder armene i kryss foran seg for å beskytte seg mot omverdenen. Mange hender peker på henne.
Kroppspress betyr at man føler at kroppen må se ut på en bestemt måte. Mange bilder er redigerte og viser ikke virkeligheten. Det gjør at vi sammenligner oss med andre og føler oss mindre verdt.
Men kroppen vår er ikke et prosjekt som skal bli så perfekt som mulig – den er vårt hjem. Det er viktig å vite at vi er bra nok som vi er.
1 / 2
Illustrasjon av to mobiltelefoner eller nettbrett som viser sosiale medier innlegg av to selvsikre mennesker. En mann og en dame.
Jakten på det perfekte
Mange unge spør seg: «Er jeg bra nok?»
Kroppspress handler ikke bare om hvordan vi ser ut, men om hvordan vi sammenligner oss med andre.
Sosiale medier og reklamer påvirker hvordan vi tenker om kroppen vår. Vi ser bilder som får oss til å føle oss mindre verdt.
Men vi kan ta tilbake kontrollen. Vi må huske at vi er bra nok – akkurat som vi er.
1 / 2
Illustrasjon av en kvinne som ser seg i speilet og ser en pollert versjon av seg selv.
Megareksi – når muskler blir et problem
Megareksi er nesten det motsatte av anoreksi. Her blir man veldig opptatt av å få store muskler.
Personer med megareksi trener mye, spiser strengt og kan bruke kosttilskudd eller farlige stoffer. Dette kan virke veldig sunt, men det kan ta all oppmerksomheten til personen.
De som har megareksi kan bli slitne, ensomme og få helseproblemer. Det er mest gutter som får det, fordi mange føler kroppspress.
Å være høy og muskuløs blir sett på som «perfekt». Men dette idealet er ofte umulig å nå, og kan gjøre unge gutter syke både i kroppen og i hodet.
1 / 2
Illustrasjon av en misfornøyd gutt som løper på tredemølle med en snakkeboble som viser et surt fjes. Bak han ser man bilder av en veltrent mann i bar overkropp, en mann med hår og skjegg også i bar overkropp og en veltrent dame i bikini med en paraplydrink i hånden.
Å høre til er viktig når man er ung
Når man er ungdom, skjer det mye i kroppen og hjernen. Følelser blir sterkere, og man tenker ikke alltid så langt fram. Derfor føles ros og «likes» ekstra godt, mens kritikk og avvisning kan gjøre ekstra vondt.
I ungdomstiden prøver man å finne ut hvem man er. Man ser på venner, forbilder og folk på nettet for å forstå seg selv. Å bli godtatt av andre gjør at man føler seg trygg og verdifull.
Hvis man føler seg utenfor, kan det gjøre like vondt som å slå seg. Hjernen reagerer faktisk på samme måte.
Vi mennesker trenger å høre til. Når ungdom blir sett og akseptert for den de er, ikke bare for utseendet. Da får de et sterkere selvbilde.
Derfor er det viktig at lærere, venner og voksne viser at alle er verdifulle, uansett kropp, stil eller bakgrunn.
1 / 3
Illustrasjon av en venninnegjeng som holder rundt hverandre.
Sosiale medier påvirker ungdomsfølelser
Sosiale medier gjør at mange ungdommer får et sterkt behov for å bli likt. Hjernen vår liker bekreftelse. Når vi får et «like» eller en hyggelig kommentar, sender hjernen ut dopamin – et stoff som gir en god følelse. Da vil vi gjerne ha mer. Derfor sjekker mange mobilen ofte, teller likes og legger ut nye bilder for å få flere reaksjoner.
Hos ungdom er dette ekstra sterkt. I puberteten er hjernen mer følsom for ros og oppmerksomhet. Reaksjoner fra andre betyr mye for hvordan man ser på seg selv. Når man legger ut noe, får man raskt svar på om folk liker det. Det kan føles som en måling av egen verdi, selv om det egentlig ikke sier noe om hvem du er.
Sosiale medier gjør også at vi sammenligner oss med andre. Vi ser bilder av folk som ser bra ut, har det gøy og får mye oppmerksomhet. Men vi ser ikke alt som skjer bak bildene. Det kan føles som om alle andre har det bedre enn oss. Dette kalles sammenligningsfellen.
Da kan man prøve å vise en «bedre» versjon av seg selv for å få flere likes. Men det kan gjøre at man mister seg selv litt.
Sosiale medier bruker også algoritmer. De lærer hva du liker, og viser deg mer av det samme. Hvis du klikker på én treningsvideo, får du snart mange lignende innlegg. Da kan det virke som om alle ser perfekte ut – selv om det ikke stemmer.
Sosiale medier kan være fine for kontakt og fellesskap. Men vi må bruke dem med hodet. Husk at «likes» ikke viser hvor mye du er verdt. Ingen har et perfekt liv – selv om det ser sånn ut på skjermen. Å være ekte, også på nettet, er modig.
1 / 5
Illustrasjon av ei jente som ser på mobiltelefonen sin. Det er illustrasjoner rundt henne av sosiale medier, som snakkeboble, hjerte og spill-av-video-tegn.
Å bygge et sterkere selvbilde
Et godt selvbilde handler ikke om å være perfekt. Det handler om å tåle at man ikke er det. Et sterkt selvbilde betyr at du vet at du har verdi, også når ting går galt, eller du ikke ser ut slik du ønsker.
For å få et bedre selvbilde må du øve på å være snill mot deg selv. Tenk over hva du sier til deg selv når du ser deg i speilet. Snakker du som en venn, eller som en streng kritiker?
Hvis du klarer å være vennlig mot seg selv, tåler du motgang bedre. Vi kaller det selvmedfølelse. Det betyr at du godtar at du har feil, slik alle har, men at det er helt greit.
Det er også viktig å tenke på hva kroppen din kan gjøre. Ikke bare hvordan den ser ut. Kan du le, løpe, synge, danse, klemme? Når du ser kroppen som en del av livet, endrer tankene seg.
1 / 4
Illustrasjon av en smilende mann som står rak i ryggen og peker på seg selv med tommelen.
Et sterkt selvbilde handler også om fellesskap. Du trenger mennesker rundt deg, som får deg til å føle deg verdifull. Og du trenger å være et slikt menneske for andre.
Når du gir noen et kompliment som ikke handler om utseende, styrker du også deg selv. Når du følger folk på nettet som har et sunt forhold til kropp og selvbilde, blir du påvirket på en god måte.
Å stå imot kroppspress betyr ikke at du slutter å bry deg. Det betyr at du bryr deg på en klok måte om det som virkelig betyr noe.
1 / 3
Illustrasjon av en person som blir kastet opp i luften av en vennegjeng.
Relaterte yrker
Synes du dette var spennende lesning? Her har vi forslag til noen yrker du kan utforske:
