Sex i mente | Hva skjer i puberteten?

Kjønnsmoden? Hva vil det si?

Eggløsning, mensen, sæd og utløsning. Hva er det? 

Dette er artikkel 3 i artikkelserien «Hva skjer i puberteten?» Det er i alt fem korte artikler i serien, som tar for seg sentrale endringer unge gjennomgår i puberteten.

Kjønnsorganene vokser

Både pung, penis og vulva endrer seg når man kommer i puberteten. De vokser, endrer farge og får nye oppgaver.

Vulva

Vulva er den delen av jentenes kjønnsorgan som er synlig, altså utenpå kroppen. Vulva består av indre og ytre kjønnslepper, klitoris, skjedeåpningen og det vi kaller venusberget  – altså foran på kjønnsorganet der man får hår i en trekant-form. De ytre kjønnsleppene består av vanlig hud med hår på. De indre kjønnsleppene består av fuktige slimhinner og kjennes glatte.

Der kjønnsleppene møtes, finner du klitorishodet. Det er veldig følsomt når du tar på det, og det føles deilig når du kiler eller gnir på det. Det er ikke mulig å si hvordan en typisk vulva ser ut, for alle er forskjellige! Størrelse, form og farge på kjønnsleppene varierer veldig. Hos noen ser man de indre kjønnsleppene, hos andre er de skjult. Kjønnsleppene er også ofte forskjellige på hver side.

Pung og testikler

Både pungen og penisen endres i puberteten, både på utsiden og innsiden. Det første som skjer er at huden på pungen blir litt tynnere og mer rødlig. 

Inne i pungen ligger testiklene – to eggformede kuler. I løpet av puberteten vokser testiklene fra å være på størrelse med to små klinkekuler til å bli på størrelsen med to valnøtter. Så fort man har blitt kjønnsmoden – altså kan lage barn – lager testiklene sædcellerhele tiden.   

Når man får ereksjon, onanerer eller har våte drømmer, kan man få utløsning. Da kommer det ut sæd av penis, og det føles godt. Sæd er en hvitaktig, litt tykk væske som det er sædceller i. 

Penis

Hormonet testosteron lages i testiklene. Dette hormonet får penis til å vokse. Peniser er like forskjellige som neser for eksempel er: noen er større og noen er mindre, noen er rette og noen er skjeve. Hvor lang eller kort penis er i slapp tilstand, sier lite om størrelsen på penis i erigert tilstand – altså stiv penis. Da kan noen peniser peke oppover og andre nedover. Noen har en bøy til høyre eller venstre. Dette er også helt normalt. 

Forhuden strekker seg også i puberteten, og kan trekkes tilbake over penishodet. Det er viktig å trekke forhuden tilbake og skylle penishodet når man dusjer. Ikke bruk såpe, kun vann. Dersom forhuden er trang, kan du snakke med legen din. Noen har fjernet forhuden da de var små. Da er penishodet synlig hele tiden.

Svamplegemer og ereksjon

I både penis og klitoris er det noe som heter svamplegemer. De fylles med blod og blir større og harde når noen tar på dem eller når man blir kåt. Disse svamplegemene kan bli stive selv om man egentlig ikke har lyst på sex.  

Klitorishodet – det vi kan se – er bare en liten del av klitoris. Klitoris strekker seg inn i kroppen, bak vulva, på hver side av skjeden. Også klitoris fylles med blod og svulmer opp når den tas på eller man blir kåt. For både penis og vulva kalles dette en ereksjon.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Mensen

Kjønnsmoden, men skal ikke ha barn ennå

For jenter er det å få mensen – eller menstruasjon – en viktig del av puberteten.

Mensen er blod som kommer ut av skjeden omtrent én gang i måneden. Å få mensen er et tegn på at man er kjønnsmoden, altså at man kan få barn.

Hvert måned slipper eggstokkene ett eller flere egg gjennom egglederne og ned til livmoren. Samtidig gjør livmoren seg klar til å ta imot egget – hvis det er befruktet. Slimhinnene på innsiden av livmoren blir tykkere, slik at egget har noe å feste seg i. Hvis egget ikke er befruktet, slipper kroppen egget, slimhinnene og blod ut av kroppen. Det er dette som er mensen.

Selv om du har fått mensen, betyr ikke det at du er klar for å få barn. Kroppen setter i gang syklusen, altså runden fra mensen til ny eggløsning og neste mensen, lenge før man er klar for ansvaret med å ta seg av et barn.

Hvor mye blør man?

Vanligvis blør man mellom tre og syv dager, men noen blør lengre og noen kortere. Det kommer gjennomsnittlig rundt en halv desiliter blod hver menstruasjon, ca 1 spiseskje hver dag. Noen blør mer, og noen blør mindre. Blodet er rødt eller brunlig. 

Siden noe av mensen er deler av slimhinnene, kan det være klumper i blodet. Dette er helt normalt og ikke farlig. 

Hvis du blør veldig mye, kan du få jernmangel og bli sliten. Snakk med legen din eller helsesykepleier dersom du blør mye.  

Mensen er ofte uregelmessig de første årene. Det vil si at den ikke alltid kommer nøyaktig hver fjerde uke. 

Plager

Det er vanlig å ha vondt nederst i magen og korsryggen når man har mensen. Noen har litt vondt, mens andre har større plager. Smertene kjennes litt ut som kramper og kommer av at livmoren trekker seg sammen for å klemme ut blodet. Hvis du har store smerter, er det viktig at du snakker med legen din. Det finnes hjelp. 

Før mensen, opplever også mange PMS («premenstruelt syndrom»). Man kan bli kvalm, få vondt i hodet, vondt i magen, ømme pupper, være oppblåst i kroppen og føle seg nedfor, urolig eller irritert.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Bind, tamponger, menskopp og menstruse

Det finnes ulike hjelpemidler for å fange opp mensblodet. Det mest vanlige er bind og tamponger. Dette får du kjøpt i matbutikken. Bind er en bitte liten bleie som du legger i trusa. Bindet kan du skifte når du ser det er nødvendig. Tamponger er som en propp av bomull som putter opp i skjeden. Den kan sitte i 5–8 timer.

Menskoppen er et alternativ til bind og tamponger. Den er vanligvis laget av silikon, og du setter den inn på samme måte som en tampong. Du kan gå med menskoppen i 12 timer før du tømmer den, skyller den og setter den inn igjen.

Menstruse er en truse du kan skylle, vaske og bruke mange ganger. Den er laget i et stoff som suger til seg menstruasjonsblodet. Menskopp og menstruse får du både kjøpt på apotek og på nett 🙂

På PubertetsCampen ser vi at det er viktig å lære hvordan man bruker tamponger på riktig måte: 

https://tv.nrk.no/serie/pubertetscamp/sesong/1/episode/MSUB60001019

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

  1. Helene Brox
  2. Adobe Stock
  3. www.nrk.no