Sex i mente | Hva skjer i puberteten?
Kjønnsmoden? Hva vil det si?
Eggløsning, mensen, sæd og utløsning. Hva er det?
Dette er artikkel 3 i artikkelserien «Hva skjer i puberteten?» Det er i alt fem korte artikler i serien, som tar for seg sentrale endringer unge gjennomgår i puberteten.
Kjønnsorganene vokser
Både pung, penis og vulva endrer seg og får nye oppgaver i puberteten.
Vulva
Vulva består av indre og ytre kjønnslepper, klitoris, skjedeåpningen og venusberget – altså den hårete delen foran på kjønnsorganet.
De ytre kjønnsleppene er dekket av vanlig hud og hår. De indre kjønnsleppene har fuktige slimhinner.
Klitorishodet sitter der kjønnsleppene møtes. Det føles deilig når du kiler eller gnir på det.
Alle vulvaer har forskjellig størrelse, form og farge. De indre kjønnsleppene kan være synlige eller skjult, og ofte er høyre og venstre side forskjellige.
Pung og testikler
Pungen og penis endres i puberteten. Huden på pungen blir tynnere og mer rødlig.
Inne i pungen ligger testiklene. Disse vokser fra å være som to små klinkekuler til å bli som to valnøtter. Etter puberteten lager testiklene sædceller hele tiden.
Når man onanerer eller har våte drømmer, kan man få utløsning. Da kommer det en hvitaktig, litt tykk væske, som det er sædceller i, ut av penis, og det føles godt.
Penis
Hormonet testosteron lages i testiklene og får penis til å vokse. Størrelsen på penis i slapp tilstand sier lite om hvor stor den er når den er stiv. Det finnes peniser i mange forskjellige størrelser og fasonger.
Forhuden strekker seg i puberteten. Når du dusjer bør du trekke den tilbake og vaske penishodet med rent vann, ikke såpe. Hvis forhuden er trang, kan du snakke med legen din om det.
Noen fjernet forhuden da de var små. Da er penishodet synlig hele tiden.
Svamplegemer og ereksjon
I penis og klitoris er det noe som heter svamplegemer, som fylles med blod og svulmer opp når man blir kåt. Dette kan skje selv om man ikke har lyst på sex.
For både penis og vulva kalles dette en ereksjon.
1 / 5
Mensen
Kjønnsmoden, men skal ikke ha barn ennå
For jenter er det å få mensen en viktig del av puberteten.
Når jenter begynner å blø fra skjeden er det et tegn på at man er kjønnsmoden og at man kan få barn.
Hvert måned slipper eggstokkene ett eller flere egg ned i livmoren. Livmorslimhinnene blir også tykkere, slik at egget kan feste seg.
Hvis egget ikke er befruktet, kommer det ut av kroppen sammen med litt blod. Det er dette som er mensen.
Man får som regel mensen lenge før man er moden for ansvaret med å ta seg av et barn.
Hvor mye blør man?
Vanligvis blør man i tre til syv dager. Man blør omtrent en halv desiliter blod ved hver menstruasjon. Blodet er rødt eller brunlig.
Det er helt normalt at det er klumper i blodet fra slimhinnene i livmoren.
Hvis du blør veldig mye, bør du snakke med lege eller helsesykepleier, for da kan du få jernmangel.
Mange har ikke mensen nøyaktig hver fjerde uke de første årene.
Plager
Mange har vondt nederst i magen og korsryggen når de har mensen. Det gjør vondt når livmoren knyter seg sammen for å klemme ut blodet. Be legen om hjelp hvis du har store smerter.
Man kan bli kvalm, få vondt i hodet eller magen og føle seg nedfor eller irritert før mensen kommer. Det kalles PMS.
1 / 4
Bind, tamponger, menskopp og menstruse
Det finnes ulike hjelpemidler for å fange opp mensblodet. Bind er en liten bleie som legges i trusa og skiftes når det trengs. Tampongen settes inn i skjeden og må skiftes etter 5 – 8 timer.
En menskopp settes inn på samme måte som en tampong. Du kan gå med den i 12 timer før du skyller den og setter den inn igjen.
Menstrusen suger til seg blod. Den kan vaskes og brukes mange ganger.
Menskopp og menstruse kan kjøpes på apotek og på nett 🙂
På PubertetsCampen ser vi at det er viktig å lære hvordan man bruker tamponger på riktig måte:
https://tv.nrk.no/serie/pubertetscamp/sesong/1/episode/MSUB60001019
1 / 2
Bilde- og videorettigheter:
- Helene Brox
- Adobe Stock
- www.nrk.no
