Hvorfor vokser byene så raskt?

I 2021 var vi nesten 8 milliarder mennesker på jorda. Hvor skal alle disse menneskene bo? Hvorfor er det så mange som flytter inn til byene?

Accessibility icon Hvorfor vokser byene så raskt?

Hvorfor vokser byene så raskt?

Verdens befolkning øker og stadig flere flytter til byene. I dag bor over halvparten av jordens befolkning i byer. Ifølge FN vil 60 prosent av menneskene bo i byer i 2030. Hvorfor er det sånn?

Den industrielle revolusjon

Den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet. Med fabrikker kunne man produsere varer mye raskere, billigere og i større omfang enn tidligere. I samme periode ble jernbane, kanaler og dampskip utviklet. Det ble derfor lettere å frakte varer og mennesker. Under den industrielle revolusjonen var det mange som flyttet fra landsbygda til byene for å få jobb. Dette kalles urbanisering.

I Norge, Tyskland, Frankrike og USA startet den industrielle revolusjon rundt 1850. I Russland begynte den på starten av 1900-tallet. Mange land i verden er fortsatt i starten av sin overgang til industrielle samfunn.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Håndtegning av en fabrikk fra 1800-tallet.
Håndtegning av en fabrikk fra 1800-tallet.

Migrasjon og flytting

Migrasjon er et ord som brukes når mennesker flytter over landegrenser. Vi kaller det vanligvis innvandring og utvandring. Når mennesker flytter innenfor landegrensene, kaller vi det flytting, innflytting eller utflytting.

Årsaker til migrasjon kan være krig og fattigdom. Flytting innenfor landegrensene skjer oftest fra landsbygd til byer. Mange av de som flytter gjør det for å kunne få jobb. De fleste som flytter, gjør det innenfor landegrensene.

Mange utvandrer fra hjemlandet og blir innvandrere i et nytt land. På 1800-tallet utvandret mange nordmenn til Amerika for å skape seg et nytt liv der.

I dag er det mange som ønsker å innvandre til Norge i håp om å få jobb her. De ser større muligheter her enn i hjemlandet. Andre rømmer fra hjemlandet sitt fordi det er krig, eller fordi de blir forfulgt av politiske årsaker.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sort hvitt nærbilde av en hånd som bærer en koffert.
Sort hvitt nærbilde av en hånd som bærer en koffert.

Befolkningsvekst

Tall fra FN viser at det i 2021 var nesten 8 milliarder mennesker på jorda. I de mest folkerike landene i verden, India og Kina, bor omtrent en tredjedel av jordens befolkning. Befolkningsveksten var høyest på 1960- og 1970-tallet, men har sunket de siste årene. FN regner med at det kommer til å være nesten 11 milliarder mennesker på jorda i 2100.

Befolkningsveksten i et land avhenger av hvor mange som fødes, hvor mange som dør og migrasjon/flytting. I rike land fødes det færre barn, og levealderen blir høyere. I fattige land fødes det flere barn, men det er lavere forventet levealder enn i rike land.

Levekårene i et land handler blant annet om velferdstilbud innenfor utdanning og helse, god økonomi og tilgang på teknologi. Bedre levekår fører til mindre befolkningsvekst. Det betyr at befolkningen øker i fattige land. Ved å øke levekårene i disse landene, vil veksten bremses.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Les mer og se film med Hans Rosling fra Gapminder
Vi ser jordkloden fra verdensrommet, og den er full av mennesker.
Vi ser jordkloden fra verdensrommet, og den er full av mennesker.

Slumområder

Dårlige levekår og få jobber på landsbygdene gjør at mange mennesker flytter til byer. Mange byer vokser raskt, uten at det er arbeidsplasser og boliger til alle. Mangel på boliger gjør at mange må bo i slumområder.

I slumområder er folk fattige og har dårlige boforhold. Det er ofte mangel på vann og søppeltømming. Mange får alvorlige sykdommer, uten at de har råd til å gå til lege. Det mest kjente slumområdet er favelaene i Brasil. FN forteller at 1 av 4 mennesker i verden bor i slumlignende områder i 2021.

📷  Favela i Brasils hovedstad, Rio de Janeiro.
Dårlige hus bygget tett i tett i Brasil.
Dårlige hus bygget tett i tett i Brasil.

Fabrikker flytter utenlands

I fattige land er det lavere lønninger og billigere råvarer. For å få tjene mer har en del bedrifter fra rike land flyttet produksjon av varer til fattige land. Da blir det flere arbeidsplasser, og flere flytter dit fabrikkene er. Det er ikke nok jobber til alle som ønsker det. Mange arbeidere godtar derfor dårlig lønn og farlige arbeidsforhold. De som eier fabrikkene, sitter igjen med de fleste pengene.

Noen fabrikker bruker barnearbeidere fordi dette er billig arbeidskraft. Barn og ungdom må jobbe med farlige og fysisk tunge arbeidsoppgaver. Slikt arbeid er forbudt over hele verden, men ikke alle bryr seg om det.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung gutt jobber i en saksefabrikk er arbeidsforholdene ikke er så gode.
Ung gutt jobber i en saksefabrikk er arbeidsforholdene ikke er så gode.

Hvordan kan vi snu utviklingen?

Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Det ene bærekraftsmålet til FN handler om å skape bærekraftige byer og lokalsamfunn. Byer står i dag for 75 prosent av verdens klimagassutslipp. Fremtidens byer må utvikles slik at innbyggerne får bedre boforhold og tilgang på nødvendige tjenester. Forurensing og klimagassutslipp må reduseres, og råvarer må brukes på en bærekraftig måte.

Norge har en avtale med FNs bosetningsprogram om å støtte og styrke utviklingen av byområder. Denne organisasjonen jobber spesielt med å forbedre situasjonen til de som bor i verdens slumområder.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En forurenset elv som renner gjennom et slumområde på Filippinene.
En forurenset elv som renner gjennom et slumområde på Filippinene.

Handel mellom land

Mange land handler med hverandre. Når vi kjøper noe fra et annet land, kalles det import. Når vi selger noe til et annet land, kalles det eksport.

Mange land kan produsere varer billigere enn vi klarer selv. Derfor importeres slike varer fra utlandet. Vi ønsker at de som produserer varer i Norge, skal få solgt varene sine også i Norge. Derfor blir det lagt på toll på importvarene. Da blir importvarene ofte like dyre som de varene vi produserer selv. Dette bidrar til at norske produsenter ikke blir utkonkurrert.

Mange land i Europa er medlemmer i EU - Den europeiske union. Norge er ikke medlem, men har et økonomisk samarbeid med EU gjennom EØS. Det er derfor ikke toll og avgifter når landene handler med hverandre.

Norge er med i en internasjonal frihandelsavtale som heter GSP - General System of Preferences. Fattige land kan dermed selge noen varer til Norge uten toll. På den måten kan fattige land lettere få solgt sine varer til rikere land, og de kan redusere egen fattigdom.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Lastebil, tog, fly og containerskip som illustrerer hvordan handelsvarer transporteres i verden.
Lastebil, tog, fly og containerskip som illustrerer hvordan handelsvarer transporteres i verden.

Hva kan vi gjøre?

I Norge har vi ikke utfordringer med slumområder og enorm fattigdom i byene. Vi kan allikevel gjøre noe for å gjøre boforholdene bedre. Vi bør ha parker og skoger i nærmiljøet. Vi kan gå, sykle eller ta kollektivtransport. Når vi handler, kan vi kjøpe lokale varer, og ikke minst være en god nabo.

Tall fra FN viser at den raske veksten av byer øker fattigdom. FN har et mål om å utrydde fattigdom. Vi kan bidra til dette ved å engasjere oss og være bevisste forbrukere.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Liten gutt plukker søppel på en enorm søppelfylling for å selge det til inntekt for familien.
Liten gutt plukker søppel på en enorm søppelfylling for å selge det til inntekt for familien.

Kilder:

  • Tønnessen, Marianne; Solerød, Hans: befolkning i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 6. desember 2021 fra https://snl.no/befolkning

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images