Hva mente Kant?
Kant mente at moralske handlinger må bygge på prinsipper som kan gjelde for alle mennesker. Denne etiske teorien kalles pliktetikk. Kjernen i tankegangen hans uttrykkes i det han kalte «det kategoriske imperativ»:
Du skal bare handle etter regler som du samtidig ønsker at alle andre følger.
Dette betyr at vi må spørre oss selv om handlingene våre kan gjøres til en universell regel. Hvis svaret er nei, er handlingen moralsk feil.
Kanskje du tenker at dette er veldig strengt, og det er det også. Kant mente nemlig at det ikke er konsekvensene som avgjør hva som er riktig, men om vi følger prinsipper som kan gjelde for alle.
For eksempel: Å lyve
Tenk deg at du vurderer å lyve for å slippe unna en vanskelig situasjon. Kant ville sagt at du må spørre:
Hva ville skjedd hvis alle løy i slike situasjoner?
Hvis det er helt greit å lyve litt, blir det vanskelig å stole på andre mennesker. Vi vet jo ikke om de snakker sant. Derfor mente Kant at det alltid er galt å lyve.
Men dette reiser vanskelige spørsmål.
Hva om en løgn kan beskytte noen?
Hva om sannheten kan skade?
Her ser vi at pliktetikken ikke alltid gir enkle svar, men den utfordrer oss til å tenke nøye gjennom hvilke regler vi faktisk mener bør gjelde for alle.
Skal vi alltid følge regler?
Kanskje du begynner å lure: Skal vi virkelig alltid følge regler, uansett hva som skjer?
Kants tanker kan minne om hvordan regler og plikt står sentralt i for eksempel militæret, der det forventes at man følger ordre. I farlige situasjoner med mye stress, er det ikke tid til å «diskutere med de som bestemmer», man må høre etter og gjøre som man får beskjed om, derfor er det viktig med tydelige regler og ansvar.
Samtidig viser erfaringer fra blant annet Andre verdenskrig at det ikke alltid er nok å bare følge ordre. Soldater har også et ansvar for å vurdere om det de gjør er riktig.
Dette viser at pliktetikk kan være både tydelig og krevende. Den gir klare regler, men den tvinger oss også til å ta ansvar for hvordan vi bruker dem.