Hvem var John Stuart Mill?
John Stuart Mill ble født i London i 1806, i en tid med store sosiale og politiske endringer. Faren hans, James Mill, var filosof og en nær samarbeidspartner av Jeremy Bentham.
Bentham var grunnleggeren av utilitarismen, tanken om at vi bør vurdere hva som er riktig ut fra hvor mye lykke en handling skaper.
Mill fikk en svært intensiv opplæring hjemme: Han begynte å lære gresk som treåring og latin som åtteåring.
Mill videreførte ikke bare ideene han hadde arvet, han utviklet dem videre. Mill mente at Benthams versjon av utilitarismen var for enkel, og brukte store deler av livet sitt på å utforske hva lykke egentlig er, og hvordan den bør styre valgene våre.
Mill var også opptatt av å endre samfunnet. I 1866, som medlem av parlamentet, la han fram det første store oppropet for kvinners stemmerett i det britiske parlamentet, noe som var svært radikalt på den tiden.
Essayet hans The Subjection of Women er fortsatt en viktig tekst i kampen for likestilling. Mill ønsket å utvikle en etisk teori som ikke bygger på religion eller faste regler, men på menneskers erfaringer og de faktiske konsekvensene av handlingene våre.
Tenk over dette
Hva betyr det å bygge etikk på konsekvenser i stedet for regler?
1 / 4
Statue av John Stuart Mill
Hva mente John Stuart Mill?
John Stuart Mill mente noe som er enkelt å forstå, men vanskelig å leve etter: En handling er riktig hvis den skaper lykke, og feil hvis den fører til lidelse.
Denne ideen kalles størst mulig lykke-prinsippet. Det betyr at vi vurderer en handling ut fra hvilke konsekvenser den får. For Mill betyr lykke glede og fravær av smerte.
Dette gjør teorien hans til en form for konsekvensetikk: Det viktigste er ikke hva du mente eller hvilken regel du følger, men hva resultatet blir.
En viktig del av Mill sin tenkning er at den er upartisk. Det er ikke bare din egen lykke som teller, det er lykken til alle som blir påvirket.
Alle menneskers lykke teller like mye og din lykke er ikke viktigere enn en fremmed sin.
Dette er en krevende tanke. Den ber oss om å se utover oss selv og vurdere konsekvensene av det vi gjør for alle rundt oss.
Tenk over dette
Når er det lett for deg å tenke på andre, og når er det vanskelig?
Bør du si ifra?
En venn har kopiert andres skolearbeid eller brukt ChatGPT til å svare på en oppgave. Du vet om det.
Hvis du ikke sier noe, slipper vennen din problemer.
Hvis du sier ifra, kan vennen få problemer, men det blir mer rettferdig for resten av klassen.
Den som gjorde arbeidet får ingen anerkjennelse. De andre elevene får en urettferdig ulempe fordi oppgavene blir sammenlignet med hverandre.
Mill ville sagt at du må se på alle konsekvensene, ikke bare hva som er lettest der og da, men hva som er rettferdig for alle.
Det riktige valget er det som gir best resultat for flest, selv om det kan være ubehagelig.
1 / 5
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
