I fjellet er frostforvitring en viktig årsak til at stein og fjell løsner. Vann trenger ned i sprekker i fjellet. Når vannet fryser til is, utvider det seg og sprenger fjellet fra innsiden. Over tid kan dette føre til at hele fjellpartier blir ustabile. I tillegg kan jordskjelv bidra til at sprekker utvider seg og masser løsner.

I løsmasser som jord og sand er det særlig vanninntrengning som utløser skred. Når grunnen blir mettet med vann, reduseres friksjonen mellom partiklene. Da kan massene begynne å gli, særlig i bratte skråninger eller langs elvebredder som eroderes bort.

Spor etter gamle skred – naturens hukommelse

Selv om et steinskred bare varer i noen sekunder eller minutter, kan sporene etter det bli liggende i landskapet i tusenvis av år. Gamle skredavsetninger gir oss viktig kunnskap om hvordan naturen har oppført seg tidligere, og de hjelper oss å forstå hvor det kan skje nye skred i fremtiden.

I mange deler av Norge kan vi se tegn etter tidligere skred – noen dramatiske og tydelige, andre mer skjulte og overgrodde. Her er noen av de vanligste sporene:

Store blokker og skredvifter

Et stort steinskred etterlater seg en kaotisk samling av steinblokker som har samlet seg nederst i fjellsiden. Disse massene danner det vi kaller en skredvifte – en vifteformet avsetning som sprer seg utover mot dalbunnen. Skredvifter er ofte fulle av store, kantete steinblokker, og under dem finnes gjerne også mindre stein og grus.

I enkelte områder, for eksempel i Romsdalen eller Tafjord, ligger det enorme blokker strødd utover landskapet – noen på størrelse med hus. Slike blokkhav vitner om at fjellet har rast her før.

Skrednisjer og arr i fjellet

Et fjellskred etterlater ofte et tydelig arr der massene løsnet. Dette kalles en skrednisje, og ser ut som en halvmåneformet grop høyt oppe i fjellsiden. Den kan ha bratte, nakne fjellvegger og tydelige bruddkanter. I noen tilfeller kan man også se dype sprekker rundt nisjen, tegn på at fjellet fortsatt er i bevegelse.

Innsjøer og elvedemninger

Skredmassene kan blokkere elver og føre til at det dannes innsjøer bak dem. Lovatnet i Loen er et godt eksempel: Her har to store skred både skapt og forandret innsjøens form. Slike innsjøer kan ha bratte, steinete bredder og uvanlige vannivåer. I noen tilfeller har slike naturlige dammer sviktet senere, og forårsaket flomskred.

Ujevnt terreng og vegetasjon

Over tid kan vegetasjon dekke til gamle skredmasser. Likevel vil terrenget ofte avsløre historien. En gammel skredavsetning kan kjennes igjen på ujevn bunn, bratte smårygger, og uorden i trærnes plassering. Geologer bruker også grunnundersøkelser for å studere massene under bakken.

Derfor er det etablert et avansert og kontinuerlig overvåkingssystem. GPS-mottakere måler posisjonsendringer, radar fanger opp bevegelser i overflaten, laserskanning kartlegger landskapsendringer, og geofoner registrerer rystelser. Kameraer sender bilder døgnet rundt. Alt dette gir forskerne mulighet til å følge utviklingen i sanntid.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt (NGI) og lokale beredskapsmyndigheter, som leder arbeidet. Hvis målingene viser tegn på økt fare, kan det bli gitt evakueringsordre på kort varsel. Dette samspillet mellom teknologi, geologi og beredskap redder liv.