Jordbruksrevolusjonen
Fra sankere til bønder – lær mer om vår moderne sivilisasjons røtter.
Fra nomadeliv til fast bosetting
For 11 000–12 000 år siden endret menneskene levemåte da de bygget de første faste stedene å bo og ble bønder. Nå var det slutt på nomadelivet – de endeløse vandringene etter dyreflokkene. De bygget hus, og samfunn vokste opp blant plantene som folk hadde lært å dyrke.
Mesolithic man, gathering around fire in family groups and building dwellings
Den fruktbare halvmåne
De første gårdene dukket trolig opp for rundt 9000 år siden i et område som kalles Den fruktbare halvmåne – det som i dag er Sør-Irak, Syria, Libanon, Jordan, Israel og Nord-Egypt. Der var det mye regn og fruktbar jord, som gjorde det ideelt å dyrke mat og avle fram dyr. Det første skriftspråket ble også utviklet her, i tillegg til hjulet, penger, astronomi og mange andre oppfinnelser som har endret verden.
Kart over Den fruktbare halvmåne i Babylonia.
Jordbruk ble oppfunnet flere steder
Forskning har vist at de første bøndene ikke var i slekt, så jordbruket ble nok oppfunnet flere ganger og på ulike steder. I løpet av flere tusen år forflyttet bøndene seg og spredde kunnskap og redskaper over store deler av Vest- og Sør-Asia, Nord-Afrika og Europa.
Hieroglyf av Egyptiske bønder
Hvorfor gikk man fra nomadeliv til landbruk?
Det er mange teorier om dette.
- Mer konkurranse om maten førte til at man trengte nye matkilder.
- Klimaendringene mot slutten av siste istid for cirka 14 000 år siden.
- Mennesket ble mer intelligent.
Det har sannsynligvis hatt ulike grunner i forskjellige deler av verden.
- Jordbruk ga sikrere tilgang på mat, og befolkningen vokste raskt.
- Folk kunne fordele arbeidsoppgaver og fikk tid til andre ting, som kunst, fremstilling av keramikk og annet håndverk.
1 / 2
Landbruk
Endring av levevilkår og alder
Gransking av skjeletter og tenner viser også at folk som levde i jordbrukssamfunn, levde kortere og var oftere underernært enn jeger- og sankerfolket, fordi de spiste mindre variert mat. Forskerne oppdaget også at bøndene etter hvert fikk svakere beinbygning og lettere beinbrudd enn jegerne og sankerne, som hadde like sterk beinbygning som vår tids orangutanger.
Årsaken var antagelig at bøndene levde et roligere liv og ikke lenger vandret rundt på jakt etter mat. Nå bodde folk tettere innpå hverandre og dyrene sine. Sykdommer spredte seg lettere, både fra person til person og mellom folk og dyr. Bakterier trivdes og utviklet seg til nye former som gjorde at folk døde i stedet for bare å bli syke og så friske igjen. Til tross for risikoen for sykdommer, var folk blitt avhengige av husdyrene sine – de ga kjøtt og melk, i tillegg til skinn og ull som kunne brukes til klær.
1 / 2
Neolittiske verktøy og våpen
Husdyrhold gav effektivt jordbruk
De første husdyrene ble avlet frem fra ville dyr som steinalderfolk fanget. Griser stammer fra villsvin, og geiter fra den persiske fjellgeita. Helt fra jeger- og sankertiden hadde folk hatt hunder som jaktkamerater, og nå ble hunden gjeter og passet på dyreflokkene. Etter hvert begynte man å holde kyr – kanskje først til offergaver og festmåltider, men med tiden spente man okser for plogen og brukte dem som trekk- og arbeidsdyr. Møkka ble brukt til gjødsel og brensel.
Farming and farmers in antique Rome
Dyrking av nyttevekster
I tillegg til å holde husdyr dyrket steinalderbøndene nyttevekster. De ryddet jorda, sådde frø og høstet avlingen når den var moden. Bygg og spelt var blant de første kornsortene som ble dyrket i Den fruktbare halvmåne. Senere dyrket de også erter, linser og linfrø. Fibrene fra linplanten brukte de til å veve tøy av. Nytteplantene ble med tiden større og større. Maiskorn er for eksempel 15 ganger større enn villmais, fordi bøndene valgte å ta såkorn fra de største plantene.
Tørket lin i en kurv
Behov for nye yrker vokser frem
Til tross for at folketallet den gang var lite i forhold til nå, var bondesamfunnene stadig truet av mangel på mat. De jobbet hardt for å samle matlagre som kunne sikre at de overlevde. Godt fylte matlagre ga rom for enda flere mennesker, og det dukket opp nye yrker – som slaktere og verktøymakere. Til slutt ble det behov for soldater som kunne forsvare landområdene deres mot fremmede som prøvde å stjele rikdommen. Det ble også bygget helligdommer der folk kunne be til gudene om regn og gode avlinger, og prestene fikk en stadig viktigere rolle. |
Smed i arbeid
Klassedelt samfunn
Menn hadde ofte disse viktige rollene i samfunnet, og ulikheten mellom mann og kvinne, og mellom rik og fattig økte. Bønder og håndverkere, som produserte maten og tjenestene samfunnet var avhengig av, var nå plutselig nederst på rangstigen, for det var de rike som kontrollerte kornlagrene. Denne utviklingen i de første samfunnene har hatt direkte innflytelse på hvordan vi lever den dag i dag.
Gullkiste
Kornproduksjon
Korn har vært en viktig matvare i kulturer over hele verden i tusenvis av år.
Såing
Når jorda var klargjort, ble kornet sådd. Bøndene valgte de største kornene til såkorn for å få større avlinger.
Maling
Kornet ble lagt på en stein med en grop i, og malt ved å knuse det med en rund stein. Dette kalles en håndkvern.
Tresking
Kornet ble banket og kastet opp i lufta for å skille kornene fra aksen. Dette kalles tresking.
Høsting
Avlingen ble slått med ljå før kornene falt på bakken. Ljåen var laget av et flintflak som var kvesset og festet til et trehåndtak.
Pløying
De første bøndene brukte kjepper til å grave i jorda, men arbeidet ble mye lettere da plogen ble oppfunnet.
1 / 3
Illustrasjon om kornproduksjon
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Alamy
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Ukjent
-
