Bølgelengder 

De forskjellige bølgetypene som farer gjennom verdensrommet, kan sammenliknes med tangentene på et piano. De lave tonene på det elektromagnetiske spekteret har lange bølger som ikke inneholder særlig mye energi. De begynner ved radiobølger og fortsetter til høyere toner – helt til gammabølger, som er veldig energirike.

Trenger ikke luft

Siden delene av spekteret kalles «bølger», er det lett å tenke seg at de likner lydbølger. Lydbølger får luften til å vibrere slik at øret merker det. Men med elektromagnetisk stråling er det litt annerledes. Den trenger ikke luft for å komme fram og består av bevegelser i magnetfelt og elektriske felt.

Infrarød stråling 

Alt som avgir varme, sender ut infrarød stråling. Det kommer til og med litt fra kroppen vår. Slik stråling finnes i verdensrommet også, men vi kan ikke se den med øynene. Men teleskoper som  Spitzer er følsomme for den infrarøde delen av spekteret. Disse bølgene stammer vanligvis fra stjernetåker – kosmiske fødestuer hvor nye stjerner blir til.

⬅  Nyere febertermometre bruker infrarød stråling for å måle temperaturen på pasienten.

Gammabølger  

Gammabølger er så skadelige for oss at de kan gå tvers gjennom kroppen. Det eneste som kan stoppe dem, er flere centimeter tykt bly. På jorda kan gammabølger dannes når atombomber går av, men i universet kommer de fra mektige eksplosjoner i fjerne galakser. Disse gamma-utbruddene er blant de mest energirike fenomenene i hele universet.

⬅  Det var blant annet gammastrålingen som gjorde at innbyggerne i Tsjernobyl og omegn måtte flykte etter ulykken i kjernekraftverket i 1986.

Røntgen  

Røntgenstråler oppstår når materie varmes opp til millioner av grader der magnetfelt, store krefter og enorm tyngdekraft er på ferde. I det daglige bruker vi røntgenstråler til å gjennomlyse kroppen for medisinske formål.

Synlige bølger  

Synlig lys er de bølgelengdene øynene våre kan oppfatte. Det er takket være denne biten av det elektromagnetiske spekteret at øynene kan få med seg de synlige delene av universet. Disse er stjerner, planeter og galakser.

Mikrobølger  

Mikrobølger kjenner du sikkert best fra ovnene som bruker dem til å varme opp mat. Mikrobølger finnes over hele universet, ikke minst i den kosmiske bakgrunnsstrålingen som henger igjen etter Big Bang. 
Med kosmisk mener vi det som skjer og stammer fra verdensrommet. I dag fyller den hele universet og gir en temperatur på 270 kuldegrader. Når TV-skjermen ikke får noe annet signal, er det denne strålingen som gir «snøværet».  

Radiobølger  

Vi bruker radiobølger til kommunikasjon og kringkasting, men de oppstår naturlig også i lyn.  Fysikeren James Clerk Maxwell var den første som forutsa at disse bølgene måtte finnes, og i 1930-årene oppdaget fysikeren og ingeniøren Karl Jansky at de kom fra vår egen galakse.