Mitt språk er slay!
Hvilke språk snakker du? Det sier vel seg selv, tenker du kanskje. I Norge snakker de fleste norsk, men visste du at det finnes utallige varianter av norsk? Det kan dreie seg om dialekt, tospråklighet eller et behov for å markere at man er en del av et fellesskap. Det er sannsynlig at du snakker en variant av det vi kaller ungdomsspråk.
Illustrasjon av en jordklode og mennesker som er på telefon eller pc. De skriver: Sjæl, lol, han reada meg!, omw, backer og slayyy!
Ungdomsspråk
Enkelt forklart kan vi si at ungdomsspråk er det språket ungdom snakker. Språk påvirker identiteten vår, og identiteten påvirker språket. Ved å lage sin egen variant av språket markerer ungdommen at de er en del av en gruppe, et språklig fellesskap. Ungdomsspråket tilhører ungdomskulturen og er en viktig identitetsmarkør. Språket vårt signaliserer altså hvem vi er og hvem vi ønsker å være.
Illustrasjon av 4 ungdommer som tekster på telefonen. En av de skriver "Haha ik!", og en skriver "det er sykt"
Språk mellom generasjoner
Snakker du likt når du er sammen med vennegjengen din, og når du er på middagsbesøk hos besteforeldrene dine? Sannsynligvis ikke. Du tilpasser språket ditt til det sosiale fellesskapet du er en del av, og til dem du kommuniserer med.
Det kan hende bestemor hadde pæsa ut eller bounca om du hadde bannet, brukt engelske ord eller forkortelser ved middagsbordet. Du hadde kanskje ikke vært helt komfortabel med å få en invitasjon fra bestefar hvor han skrev “Bro, my place 16.00. Ikke ditch!”. Ungdomsspråket tilhører ungdommen, og når voksne prøver å bruke ord og uttrykk, føles det som regel alltid litt feil.
1 / 2
Blank Word-bakgrunn med en illustrasjon av en bestefar som tekster. Bestefaren skriver "Bro, my place 16.00. Ikke Ditch!!
Kreativt eller ødeleggende?
Det er noen som mener at ungdomsspråket bidrar til å bryte ned det norske språket. Andre ser på ungdomsspråket som kreativt og nyskapende og som noe som beriker det norske språket.
Illustrasjon av en debatt mellom en mann og en jente. Mannen sier "Du må snakke ordentlig norsk", og jenta sier "Bro, språket mitt er slay"
Ungdomsspråk i SKAM
De siste årene har det vært flere norske serier som gir oss et godt innblikk i ungdomsspråket. Den kanskje aller mest kjente serien er SKAM. SKAM er en dramaserie hvor man følger livet til en ungdomsgjeng på videregående skole. Den ble raskt et globalt fenomen og fikk stor internasjonal suksess. I serien er det en mengde innslag av ungdomsspråk. Se bare på utdraget fra råmanuset under.
Hvit snakkeboble på blå bakgrunn.
EVA: Hva faen er alt dette maset om hvordan person jeg er?!?! Kanskje jeg er en person som bare gir opp da!! Jeg vet ikke jeg!!! Hvordan skal jeg vite hvordan person jeg er liksom? Alle bare hvordan person er du, hvordan person er du, du må finne ut hvem du er- det er så jævlig bullshitklisje!!
ISAK: Wow. Ok. Chill.. Det var ikke sånn ment. Sorry.
EVA: nei.
ISAK: …Eva. Det er ikke så jævla komplisert liksom… Man ER jo bare det man GJØR.
EVA: Er det så enkelt?
ISAK: Så hvis du bytter skole fordi ting er litt føkt, så ER du jo en person som gir opp.
EVA: Jeg er ikke fem år liksom. Tror du det omvendt psykologipisset funker på meg?
ISAK: Jeg vet ikke. Gjør det det? You got to fight back, girl!
(Råmanus, Andem, 2018).
1 / 3
Blank Word-bakgrunn
Nordens språkpris
Manusforfatter Julie Andem fikk faktisk Nordens språkpris i 2016 for manuset i serien. Juryens begrunnelse var at språket i serien engasjerte et ungt nordisk publikum og bygde bro mellom de nordiske språkene. Er ikke det kult? At ungdom fra Finland, Sverige og Danmark kjenner seg igjen i og forstår det norske ungdomsspråket.
Manusforfatteren for dramaserien Skam, Julie Andem, mottar Nordens språkpris
Språk til utlån!
Men hvor kommer egentlig alle ordene ungdommene bruker i språket sitt fra? Mange av dem låner vi faktisk fra andre språk. Du lever i det man kan kalle for en globalisert verden. Du reiser, flytter, kommuniserer, handler og jobber mer på tvers av landegrenser enn det generasjonene før deg har gjort. Du ser kanskje engelskspråklige serier på Netflix, gamer med folk fra andre land, eller handler klær i internasjonale klesbutikker?
Importordene
Så hva skjer da, når du som ungdom er en del av denne globaliserte verdenen? Jo, du låner ord. Og sakte men sikkert blir disse ordene du låner en helt vanlig del av din dagligtale. Ditt personlige språk. Vi kaller slike lånord for importord.
Visste du at ordene betale, frihet og begynne er ord vi nordmenn har lånt for mange hundre år siden? Eller at de norske ordene pike og sauna er importert fra finsk? Sannsynligvis ikke.
Importordene blir som regel en helt vanlig del av språket vårt, og vi tenker ikke på dem som noe vi har fått utenfra. At nyere ord som selfie, game og chatte er lånt fra engelsk, er sannsynligvis lettere å forstå.
1 / 2
Illustrasjon av en jente som sier "Jeg må endre mindset" til venninnen sin.
Banning
Banning er også et kjennetegn ved ungdomsspråket. Noen ganger banner vi fordi vi ønsker å få utløp for følelsene våre. For eksempel når vi fikk dårlig karakter på den f**** matteprøva, eller tråkket på en j**** legokloss lillesøster ikke hadde ryddet opp. Andre ganger bruker vi banneord med et sosialt motiv. Et eksempel på dette kan være at du vil fremstå som tøff eller markere gruppeidentitet. Du vet, når hele jentegjengen ser på hverandre og bare «slaaaay».
Blank Word-bakgrunn med snakkebobler som sier stygge ord med symboler
Ungdomsspråk- en byrde eller en berikelse?
Ungdomsspråket er altså en måte å markere tilhørighet og uttrykke egen identitet. Det er kanskje ikke så viktig å kategorisere ungdomsspråk som positivt eller negativt. Det blir bare unødvendig drama og fuss. For en ting er helt sikkert.
Så lenge det finnes ungdom, finnes det ungdomsspråk. At ungdommen har sin egen variant av språket, er slettes ikke et nytt fenomen. Spør bare bestefaren din om han er «slapp i kloa» eller «et ålehue». Kanskje han svarer deg med «jøssenam på trappa, hvor har du lært de uttrykkene der?» Det er jo et fint utgangspunkt for en samtale rundt bestefars språkskills.
1 / 2
Illustrasjon av en bestefar og en gutt som snakker sammen. I gutten sin snakkeboble står det "et ålehue!" og i bestefaren sin står det "jøssenam på trappa, hvor har du lært de uttrykkene der?"
Kilder:
- NRK (05.10.2022): «Skam» fikk språkpris
«Skam» fikk språkpris – NRK Kultur og underholdning
- NRK Kultur og underholdning (05.10.2022): Jeg bruker flere ord foreldrene mine ikke forstår
– Jeg bruker flere ord som foreldrene mine ikke forstår – NRK Kultur og underholdning
- Store norske leksikon (05.10.2022): Banning
banning – Store norske leksikon (snl.no)
- Andem, Julie:
Skam sesong 1: Eva, Råmanus (2018)
Armada forlag
- Hausund, Ingrid Kristine:
Ungdomsspråk (2006)
Fagbokforlaget
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Adobe Stock
-
Adobe Stock
-
Adobe Stock
-
Getty Images
-
Skolerom
-
Foreningen Norden – Flickr
-
Adobe Stock
-
Adobe Stock
-
Skolerom
-
Adobe Stock
-
